Abstract
Denne studien hadde som et av sine overordnede mål å undersøke forskjeller og likheter i seksuell tilfredshet og –selvfølelse (i.e., affektiv-kognitiv seksuell helse) blant lesbiske og bifile kvinner (LB-kvinner) i Norge. I tillegg ble disse aspektene av seksuell helse undersøkt i sammenheng med minoritetsstress og sosial tilhørighet til det skeive miljøet. Studiens teoretiske tilnærming baserer seg på minoritetsstressteorien, som foreslår at lesbiske, homofile og bifile personer opplever dårligere helse enn andre på grunn av et psykososialt stress relatert til deres sosiale status som seksuelle minoriteter. Metode: Utvalget bestod av 627 kvinner, hvorav 61.2 % var lesbiske og 38.8 % var bifile. Data ble samlet inn gjennom et nettbasert spørreskjema utarbeidet i samarbeid med veileder og spredt til målgruppen via ulike sosiale medier. Studien var et selvstendig forskningsprosjekt. Resultater: Både de lesbiske og bifile kvinnene i utvalget var generelt godt tilfredse med seksuallivet sitt, og rapporterte om moderate grader av seksuell selvfølelse. De rapporterte også om generelt lav grad av internalisert homonegativitet, høy grad av åpenhet og moderat grad av sosial tilhørighet til det skeive miljøet. Videre var de lesbiske kvinnene mer tilfredse med seksuallivet sitt og mer åpne om sin seksuelle orientering enn de bifile, og forsøkte i mindre grad enn de bifile å skjule sin seksuelle orientering. De lesbiske kvinnene oppga også større grad av internalisert homonegativitet på noen områder, og oppga i større grad enn de bifile å identifisere seg med det skeive miljøet. I de multivariate analysene var alder, forholdsstatus og antall seksualpartnere viktige prediktorer for seksuell tilfredshet og –selvfølelse for LB-kvinnene. Blant minoritetsstressvariablene var internalisert homonegativitet av størst betydning for seksuell tilfredshet og –selvfølelse blant de bifile, mens åpenhet hadde størst betydning for seksuell selvfølelse blant de lesbiske. Ulike aspekter av sosial tilhørighet til det skeive miljøet var også av noe betydning for affektiv-kognitiv seksuell helse blant respondentene. Konklusjon: Funnene fra denne studien tyder på at det finnes forskjeller i både affektiv-kognitiv seksuell helse og minoritetsstress mellom lesbiske og bifile kvinner. Resultatene tyder også på at noen typer minoritetsstress kan ha en negativ påvirkning på viktige aspekter av seksuallivet til LB-kvinner, og på ulike måter for de to gruppene. Involvering og venner i det skeive miljøet kan på sin side kan virke positivt for LB-kvinners affektiv-kognitive seksuelle helse, mens identifisering med dette miljøet i noen tilfeller kan virke negativt for bifile. Fremtidig forskning bør undersøke mulige årsaker til de overnevnte forskjellene mellom lesbiske og bifile kvinner for å kunne bidra til å fremme god seksuell helse samt mer åpenhet rundt egen seksuelle orientering, kanskje spesielt blant bifile kvinner.