Mellomlederes oppfølging av lærere på videregående skoler i Akershus – gjennom undervisningsvurdering og klasserombesøk

Abstract

Å skape en produktiv utviklingskultur i en organisasjon fordrer at det legges til rette for tilstrekkelig samhandlingsrom mellom nivåene i organisasjonen. I en slik produktiv utviklingskultur vil de forskjellige nivåene overlappe hverandre, og organisasjonslæring vil kunne finne sted (Roald, 2017). Ett av nivåene i skolen er mellomledere, og i denne oppgaven er det derfor valgt å se på mellomlederes rolle med utgangspunkt i undervisningsvurdering, samt den påfølgende oppfølging av lærere. Problemstillingen er: Hvordan anvender mellomledere undervisningsvurdering til å følge opp lærere ved videregående skoler i Akershus? Jeg har delt denne problemstillingen i fire forskningsspørsmål: • Hvorfor gjennomføres undervisningsvurdering ifølge mellomledere? • Hvordan behandles undervisningsvurdering ved den enkelte skolen, og hvilken rolle har mellomleder(e) i dette arbeidet? • På hvilken måte involveres skolens ledelse, især mellomledere, i undervisningsvurdering? • Hvilke tiltak iverksettes av skolen som følge av undervisningsvurdering? I denne studien brukes et kvalitativt-komparativt forskningsdesign med intervju som metode. Denne tilnærmingen ble valgt for å få innsikt i mellomlederes erfaringer og oppfatninger knyttet til bruk av undervisningsvurdering som verktøy til oppfølging av lærere ved de enkelte videregående skolene i Akershus. I den teoretiske delen bygges det på forskning og litteratur knyttet til lærende organisasjoner, pedagogisk ledelse i et relasjonelt perspektiv og New Public Managment. Faglige bidrag fra Carl Cato Wadel (1997, 2005), Dag Ingvar Jacobsen og Jan Thorsvik (2007), Jan Merok Paulsen (2008), Julia Evetts (2009), Eirik Johannes Irgens (2011) og Eyvind Elstad (2014, 2015) har vært avgjørende for oppgaven. Kort oppsummert viser funnene at det er flere likheter ved de to skolene i administrative prosedyrer knyttet til gjennomføring av undervisningsvurdering, samt oppfatninger om viktigheten av denne undersøkelsen blant mellomledere. Det gjelder også nytteverdien av denne som verktøy for å diagnostisere og konseptualisere skolens prestasjonsnivå. Det er imidlertid ulik praksis ved disse skolene når det gjelder oppfølging av lærere som en konsekvens av undervisningsvurdering og oppfølging med tanke på mulige områder til å forbedre undervisningspraksis til lærere. Rektorer ved de to skolene har ulik interesse for, og oppfølging av, mellomlederes arbeid med tanke på undervisningsvurdering. Også mellomledernes oppfølging av lærere ved de to skolene er forskjellig. Begge skoler kan anses for å være utviklingsorientert, men innenfor sine fokusområder.

To create a productive development culture in an organization requires adequate space for interaction between levels in the organization. In such a productive development culture different levels will overlap, and organizational learning may take place (Roald, 2017). One of the levels in the school is middle managers. I have chosen to look at their role based on teaching assessment, as well as the subsequent follow-up of teachers. The main research problem is to find out how middle managers use teaching assessment to follow up teachers at upper secondary schools in Akershus? To retrieve the answers to this problem, the following specific research questions were used: • Why is the teaching assessment conducted by middle managers? • How is the teaching assessment managed at each school, and what role does the middle managers have in this regard? • In what way is the school management involved, especially the middle manager (s) in the teaching assessment? • What measures are being implemented by the school as a result of teaching assessment? I have used a qualitative-comparative research design with interview as method. This approach was chosen since I wanted to gain insight into the managers' experiences and perceptions related to use of teaching assessment as a tool to follow-up teachers at each upper secondary school in Akershus. Theoretical part of this thesis is mainly built upon research and literature related to learning organizations, educational leadership in a relational perspective and New Public Management. Contributions from Carl Cato Wadel (1997, 2005), Dag Ingvar Jacobsen and Jan Thorsvik (2007), Jan Merok Paulsen (2008), Julia Evetts (2009), Eirik Johannes Irgens (2011) and Eyvind Elstad (2014, 2015) have been crucial. Findings show that there are several similarities between the two schools in administrative procedures related to management of teaching assessment. Furthermore, there are similar perceptions among middle managers at both schools regarding the importance of the teaching assessment and its usefulness as a tool for diagnosing and conceptualizing the school's level of performance. However, there are also differences in practices at these schools concerning follow-up of teachers as a result of teaching assessment and follow-up on possible areas to improve teaching practice among teachers. Rectors at the two schools have different interests in, and follow-up of, middle managers' work regarding teaching assessment. The middle managers' follow-up of teachers at the two schools is also different. Both schools can be considered development-oriented, but within their own focus areas.