Datainformerte samtaler i profesjonelle læringsfellesskap i grunnskolen

Abstract

Sammendrag Vår masteroppgave er en kvalitativ studie av datainformerte samtaler i profesjonelle læringsfellesskap i grunnskolen. Vi har brukt kulturhistorisk aktivitetsteori (CHAT) (Engestrøm, 1987) som studiens teoretiske rammeverk. Dataene til denne masteroppgaven er hentet fra en kombinert grunnskole. Vi har observert og gjort lydopptak av to ulike team ved skolen under deres arbeid med data fra de nasjonale prøvene i lesing. Det ene teamet har bestått av lærere fra barneskoletrinnet, og det andre teamet av lærere fra ungdomsskoletrinnet. Formålet med vår studie har vært å utvikle kunnskap om hva som karakteriserer datainformerte samtaler i lærerteam i grunnskolen, og identifisere mulige implikasjoner for ledelse. For å imøtekomme formålet, har vi stilt følgende forskningsspørsmål: 1. Hva settes på dagsorden i datainformerte samtaler og hvordan? 2. Hva kjennetegner samtaleforløpet og interaksjonen med skoledataene? 3. I hvilken grad er det indikasjoner på utvikling og oppfølging i teamene? Studien viser at dagsorden i hovedsak ble satt av rektor gjennom et utdelt oppgavesett til begge lærerteamene som studeres. Innholdet i oppgavesettet dreide seg om å komme med forslag på tiltak som ville forbedre elevenes læringsresultater i lesing, drøfte hvilke tekster elevene møter i dag og drøfte innholdet i de nasjonale prøvene basert på lærernes egen gjennomføring av prøven. Samtaleforløpet bar preg av å dele historier, basert på egne erfaringer. Vi så få eksempler på faglig uenighet. Analysene viser få indikasjoner på varig praksisendring. Analysene indikerer at lærerne hadde mye kunnskap om hva som skulle til for å endre praksis. De foreslo mange konkrete tiltak. Likevel var det liten enighet om utprøving av de foreslåtte tiltakene. Det ble i hovedsak styrt og «pushet» på av rektor, gjennom oppgavesettet. Vi argumenterer for at skolen som vi har studert er på god vei mot å kunne betegne seg som et profesjonelt læringsfellesskap slik profesjonelle læringsfellesskap defineres i sentral forskningslitteratur. Likevel argumenterer vi for at det er et potensial for forbedring, ikke minst når det gjelder ledelse.