Etter verdighetsrevolusjonen: Reformprosess og korrupsjonsbekjempelse i Ukraina etter 2014

Abstract

Denne oppgaven er utformet som en casestudie og belyser den omfattende reformprosess som i 2014 ble igangsatt i Ukraina etter verdighetsrevolusjonen (også kalt Euromaidan eller Maidanrevolusjonen). Oppgaven spør om reformene har ført til et mindre korrupt statssystem. Systemisk politisk korrupsjon har preget Ukraina helt siden landets uavhengighet i 1991. Statssystemet har vært dominert av ulike politiske og økonomiske elitegrupper som systematisk har tappet staten for penger, undergravd dens operasjonsevne, og lagt brakk dens økonomi. Elitegruppene har motsatt seg reformering av det statssystem de høster gevinster av, men ifølge North, Wallis og Weingasts teori om limited og open access orders kan en konsensus blant statens elitemedlemmer om å erstatte en lukket, elitebasert samfunnsorden med en åpen samfunnsorden basert på formelle spilleregler, dannes om elitene anser en slik overgang for å være i tråd med egne interesser. Den elitekoalisjonen som tok over makten i Ukraina i 2014 bestod i all hovedsak av allerede etablerte politikere eller regionale politikere og forretningsmenn. Oppgaven viser at disse ikke hadde noe ønske om å åpne det lukkede statssystemet for en større del av befolkningen. Årsakene til at den styrende elitekoalisjonen i 2014 samlet seg om en reformpakke og samarbeidet med sivilsamfunn og internasjonale donorer om å vedta ulike reformtiltak, var et stort behov for pengeassistanse, velgernes støtte i forbindelse med det årets president- og parlamentsvalg, og frykt for en ny revolusjon. Helt siden Ukrainas økonomi falt ned i en dyp krise i 2014, har landet vært avhengig av finansiell hjelp fra internasjonale donorer. Reform- betingelsene som slike lån inneholder, har gitt disse donorene et pressmiddel for å fortsette reformprosessen etter at den revolusjonære gløden etter verdighetsrevolusjonen la seg. Da et overveldende flertall av statens elitemedlemmer anser det som i strid med egne interesser å gjennomføre tiltak som vil redusere korrupsjon i landet, har endringer i statssystemet i all hovedsak oppstått som et resultat av et tosidig press: Sivilsamfunnet fra den ene siden og internasjonale donorer fra den andre. Denne tosidige pressmetoden har blitt kalt «sandwiching» av representanter for landets sivilsamfunn. Siden verdighetsrevolusjonen har det blitt gjennomført en rekke korrupsjons- reduserende tiltak som har gitt en større grad av gjennomsiktighet, men da både landets justis- og politisektorer har motsatt seg reform, har ingen politikere eller offentlige tjenestepersoner i høyere stilling blitt dømt for korrupsjon. Representanter for sivilsamfunnet har derfor kalt Ukraina etter 2014 «det mest gjennomsiktige korrupte landet i Europa».