| dc.description.abstract | Sammendrag Oppgaven tar for seg Alexander Mørk-Eidems oppsetning av Peer Gynt på Nationaltheatret 2014, og undersøker hvordan regissøren skaper komikk samtidig som han videreutvikler den satiren vi kan finne i Henrik Ibsens drama. Forestillingen er en adaptasjon av Peer Gynt fra 1867, og kan derfor, ifølge Linda Hutcheons teorier om adaptasjonsanalyse (2013), sees som et eget verk. En analyse av komikken må samtidig ta utgangspunkt i den helheten stykket inngår i på scenen, fordi alt vi ser, betyr noe, slik Michael Eigtved beskriver det i Forestillingsanalyse (2007). Her skisserer han flere modeller som også setter komikken inn i en samfunnsmessig kontekst. I likhet med Ibsen anvender Mørk-Eidem komikken til å kritisere egen samtid. Både forelegget og oppsetningen inneholder groteske elementer, og det er derfor naturlig å anvende Mikhail M. Bakhtins (2017 [1965] teorier om den folkelige latterkulturen og karnevalisering av litteraturen i analysen. Bakhtin ser den hyperbole og overskridende kroppen som vesentlig i det groteske motivet, og vi skal se hvordan Mørk-Eidem ivaretar og kontekstualiserer disse trekkene ved karakterer vi møter hos Ibsen. Samtidig karikerer deler av persongalleriet levende modeller, og i tillegg til at de kan fremstå groteske, skaper gjenkjennelsen komikk. Både Sigmund Freud (1994 [1927]) og Henri Bergson (1993 [1900]) har utviklet teorier om etterlikningskomikk og annen humor som har vært fruktbare for oppgaven. Latterteoriene blir også komplementert av andre teoretikere. Analysen er tekstnær, der manuset til Mørk-Eidem legges til grunn. Samtidig prøver oppgaven å vise hvilke teatertradisjoner forestillingen kan knyttes til Ved å presentere andre oppsetninger av Peer Gynt ser vi hvordan Mørk-Eidems forestilling skiller seg ut i bruken av humor og komikk som dramaturgisk grep. Dermed kommenteres sider ved det norske samfunnet som fremdeles har høy grad av relevans. Her kan nevnes nasjonalisme, utenforskap og eliteproblematikk. En analyse av komikken i teaterforestillingen må derfor settes inn i en politisk og samfunnsmessig sammenheng. | nob |