Mat og moral

Abstract

I denne avhandlingen undersøker jeg argumentasjon om menneskers interesse av å spise kjøtt og dyrs interesse av en høyere moralsk status. Mitt første analyseobjekt er Folkeopplysningens populærvitenskapelige program om kjøttets konsekvenser for helsa, dyrene og klima, og jeg går i dybden på drøftingen om dyrene. Videre undersøker jeg to verdipolitiske kronikker med hvert sitt syn på å spise kjøtt. Jeg gjør en analyse av debattens topoi og drøfter dem mot den retoriske situasjonen. Dette viser hvordan den verbale argumentasjonen utfordrer og tilpasser seg sitt publikum, og jeg studerer hvordan mennesker og dyrs interesser vektes. Folkeopplysningen gjør lite for å utfordre allmennhetens eksisterende syn på å spise dyr, og det store flertallet vil sannsynligvis ha gode grunner til å videreføre sitt kjøttkonsum. Videre støttes menneskers interesser gjennom en solid og vitenskapelig argumentasjon, mens dyrenes interesser opptrer kort og hovedsakelig på menneskers premisser. I kronikkene har den kjøttpositive stemmen mange ressurser i den retoriske situasjonen, og de blir forholdsvis godt utnyttet, mens den kjøttkritiske stemmen er lite tilpasset sitt publikum. Vi ser at forfatterne sjeldent behandler de vanligste begrunnelsene til sine meningsmotstandere, og begge sidene har verdier og forhåndskunnskaper som de ikke adresserer og forutsetter at de deler med publikum. Både alteteren og dyreverneren har en omstendelig diskusjon om menneskers interesser av å spise kjøtt, mens dyrenes interesser får en marginal rolle hos begge. Det er altså lite argumentasjon om dyr, og den er sjeldent basert på kunnskap. Likevel viser føringene at flere argumenter om dyr kan være en underutnyttet mulighet som engasjerer både altetere og vegetarianere. Ved å gi dyrene en større rolle kan vi kanskje få en retorikk som fenger mer, tydeliggjør forskjeller og gir en bedre balanse mellom spørsmålets involverte parter.