Gynekologisk kreft, kjønn og seksualitet. En kvalitativ studie av helsepersonells kommunikasjon med gynekologiske kreftpasienter om bruken av glasstav etter strålebehandling.

Abstract

Formål: Gynekologisk kreft og seksualitet er et tema det ser ut til å være lite kvalitativ forskning på. Hvordan helsepersonell opplever de kommunikative møtene med gynekologiske kreftpasienter er i enda mindre grad belyst, til tross for sin viktighet. Gjennom dette kvalitative studiet er formålet å øke kunnskapen om gynekologisk kreft og seksualitet, samt være et bidrag til å øke kompetanse hos helsepersonell når det gjelder den avsluttende samtalen de har med gynekologiske kreftpasienter og den jobben de gjør for å hjelpe pasienten til å opprettholde et så normalt liv som mulig. Problemstilling: Hvordan går helsepersonell frem når de samtaler med gynekologiske kreftpasienter om glasstaven (vaginal dilator). Hva forteller dette om forholdet mellom gynekologisk kreft, kjønn og seksualitet i vårt eget samfunn? Metode: Studien er knyttet opp til et sosialkonstruktivistisk kjønnsperspektiv. Det empiriske datamaterialet er konstruert gjennom 8 intervjusamtaler med sykepleiere som hovedsakelig arbeider med strålebehandlede gynekologiske kreftpasienter. Det empiriske materialet er analysert ved hjelp av stegvis-deduktiv-induktiv metode. Et kjønnsperspektiv på profesjon, sykdom og seksualitet har bidratt til å få frem tre hoved temaer i empirien; ansvarsfordeling og forhandlinger om hvem som snakker med pasienten, forestillinger om seksualitet, kjønn og sykdom og forestillinger om glasstaven Funn: Analysene av det empiriske materialet viser at informantene velger å tre inn i en utfyllende omsorgsrolle og tar ansvaret for å informere pasienten om de alvorlige bivirkningene legene har utelatt fra samtalen. Det er klare tegn blant informantene mine til at sykdom i underlivet oppleves av pasientene som skambelagt, vanskelig å snakke om og å gå til legen med. Mye tyder på at samfunnets gjeldende seksualmoral gjør at vi ikke tør å snakke om seksualitet, selv i et medisinsk perspektiv. Seksualitet, og seksualitetens anatomi, blir vanskelig for helsepersonellet å snakke om fordi det i flere tilfeller er vanskelig for pasienten å høre på. Informantene utrykker et ønske om å flytte staven fra et perspektiv knyttet opp mot seksualitet og onani til et medisinsk behandlende perspektiv. Til sammen gir funnene viktig kunnskap om hvordan sykepleierne opptrer i samtale med gynekologiske kreftpasienter og hvilke normer de knytter til kjønn, seksualitet og glasstaven.

Purpose: Gynaecological cancer and sexuality seems to be a topic with little research, especially by qualitative methods. How health care professionals experience communication with gynaecological cancer patients, is even less focused on, despite its importance. The aim of this qualitative study is to increase knowledge of gynaecological cancer and sexuality, and to contribute to increased competence in health care professionals when it comes to the discharge-conversation with gynaecological cancer patients at the end of radiotherapy treatment, and what they do to help the patient to maintain an as normal life as possible. Research question: How do health care professionals proceed when they converse with gynaecological cancer patients about the “glass rod” (vaginal dilator). What does this tell about the relationship between gynaecological cancer, gender and sexuality in our own society? Method: The study is linked to a social constructivist, gender perspective. The empirical data material is constructed through 8 interviews with nurses who mainly work with radiotherapy-treated gynaecological cancer patients. The empirical material is analysed by means of the stepwise-deductive-inductive method. A gender perspective on profession, illness and sexuality has contributed to bring forward three main themes in the empiricism; Responsibilities and negotiations about who talks with the patient, notion of sexuality, sex and illness, and notions of the glass rod. Findings: The analyses of the empirical material show that the informants choose to enter into a complementary care role and take the responsibility to inform the patient about the serious side effects that doctors often omit from the conversation. There are clear signs among my informants that the physical location of the disease is looked upon by patients as disgraceful, difficult to talk about and difficult to bring up at the doctors to be examined. This suggests that the current sexual morality in society makes it difficult to talk about sexuality, even in a medical perspective. Sexuality, and the anatomy of sexuality, is hard for the healthcare professional to talk to the patients about, because it is often difficult for the patient to listen to. The informants express a desire to change the perspective of the glass rod from a perspective related to sexuality and masturbation into a perspective of medical treatment. In total, the findings provide important knowledge of how the nurses act when they converse with gynaecological cancer patients, and which norms they attribute to gender, sexuality and the glass rod.