Lojalitet og dens grenser i Morkinskinna: Tillitsbygging i en overgangsperiode i Norge og på Island ca. 1220

Abstract

Denne oppgaven undersøker hva lojalitetsfenomenet innebærer isolert i kongesagaen Morkinskinna, og hvordan tillitsbygging generelt fungerte i sagaens kontekst og samtid ca. 1220. For å finne ut av dette gjennomføres en empirisk studie av en rekke episoder i sagaen som deles inn i tre hovedkapitler: 1) Testing i Morkinskinna, 2) Lojalitetskonflikter og 3) Etablering og vedlikehold av lojalitet. Gjennom analysering av enkeltepisoder er det mulig å finne ut av hvilke forventninger som stiltes til lojalitet, og hvilke handlinger som var akseptert og ikke. Av denne grunn leses sagaen som en levning. Et element som kommer frem av denne analysen er likevel hvor inkonsekvent og kontekstuell Morkinskinna er på alle områder. Det gjelder særlig i episoder der aktører tester hverandres lojalitet og grenser, makthierarkiet eller noens personlige egenskaper. Dette kan tolkes som et uttrykk for den politiske situasjonen rundt 1220, da det pågikk en anspent drakamp mellom Skule jarl og kong Håkon Håkonsson. Morkinskinnas forfatter kan sies å uttrykke en usikkerhet rundt hvordan tillit egentlig skal bygges når den nye kongsideologien ble introdusert utover siste halvdel av 1100-tallet. Når kongen får sin makt og posisjon fra Gud kan han kreve lydighet fra sine undersåtter, og avhenger ikke lenger av gjensidige og personlige vennskapsbånd. Den relative lojaliteten erstatter dermed den absolutte, og forfatteren uttrykker et savn eller en nostalgi mot det tradisjonelle vennskapsbåndet. Morkinskinna uttrykker på mange måter en interesse for det allmennmenneskelige, og for spørsmålet om hvordan tillit og lojalitet skal bygges og opprettholdes i denne overgangsfasen i Norge og på Island.