Nettverk og makt: En historisk-sosiologisk analyse av kristendommens fremvekst i Romerriket og Norge ut i fra teorien om rasjonelle valg

Abstract

Denne masteroppgaven sammenligner fremveksten av kristendommen i Romerriket og kristningen av Norge. Kristningsprosesser som utartet seg på to vidt forskjellige måter, til tross for å ha felles utgangspunkt i vekkelsesbevegelsen rundt personen Jesus i det nordlige Palestina. I Romerriket var det mennesker fra lavere samfunnslag bosatt i byene forskere mener utgjorde kjernen av tidlige kristne. Det var disse som sørget for å gi religionen et fotfeste i det romerske samfunnet. En kontrast til Norge der samfunnets verdslige ledere, først og fremst kongemakten, gikk i spissen for å innføre kristendommen. Hva forklarer denne forskjellen? For å svare på dette spørsmålet har teorien om rasjonelle valg blitt tatt i bruk. Dette er en sentral teoretisk retning innenfor religionssosiologien som argumenterer for at mennesker er rasjonelle aktører som velger religiøs tilhørighet fordi det lønner seg. I The Rise of Christianity anvender sosiologen Rodney Stark teorien i sin analyse av kristendommens fremvekst for å forklare hvordan religion lyktes i å etablerere seg i Romerriket, og senere bli keiser Konstantins (306-337) foretrukne religion. Starks forklaring legger vekt på kristne doktriner, og hvordan disse utspilte seg i sosiale omgivelser via nettverk. De tidlige kristne var i stand til å tilby noe visse mennesker i det romerske samfunnet etterspurte i forbindelse med sin egen religiøsitet. Når nye medlemmer ble rekruttert inn, var det ikke lenge før deres familie og venner også ble kjent med fordelene ved å være en del av den kristne bevegelsen. Hvordan kan teorien om rasjonelle valg forklare den norske kristningsprosessen som utartet seg ulikt fra den romerske? Kristendommens evne til å tilby den norske kongemakten organisatoriske og ideologiske fordeler står sentralt. Denne evnen forklarer ikke bare hvorfor kongen lot seg omvende, men også hvorfor han var villig til å spre den nye religionen til resten av samfunnet. Denne masteroppgaven argumenterer for at det først og fremst var de sosiale nettverkene som forklarer hvorfor kristningen av Norge ble vellykket. Utenom kongemakten, spilte kristne doktriner en sekundær rolle i den norske kristningsprosessen og omvendelsen av den norske befolkningen. Båndene mellom individer i sosiale nettverk, og makten enkelte hadde over andre innad i disse nettverkene, sørget for at kristendommen til slutt ble det norrøne samfunnets dominante religion.