| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg arbeidet med en naturvernlov gjennom første halvdel av 1900-tallet, fram mot vedtaket av Norges første naturvernlov i 1954. Denne loven, sammen med et navneskifte bort fra naturfredningsloven av 1910, la det juridiske grunnlaget for at Norge kunne opprette nasjonalparker og gjennomføre naturvern på estetisk grunnlag, hvor man tidligere bare kunne opprette fredninger på historisk og vitenskapelig grunnlag. Oppgaven ser på hvilke aktører som spilte en rolle i debatten som gikk i forkant av lovvedtaket. Spesielt ser oppgaven på Naturvernforbundet, som var en av hovedaktørene og arbeidet aktiv med naturvern hele perioden fra sin konstituering i 1916 til loven var vedtatt. Naturvernforbundet var også direkte involvert i å lage lovforslaget fra 1949, som senere ble vedtatt i 1954. Oppgaven vil også se på hvor inspirasjonen for en naturvernlov kom fra, deriblant Tyskland, USA og Sverige. USA opprettet verdens første nasjonalpark Yellowstone i 1872, og Sverige opprettet Europas første nasjonalparker i 1909. Videre i oppgaven vil jeg belyse prosessen på Stortinget og vise at politikerne var positive til en naturvernlov, men bekymret seg for distriktenes tap av rettigheter. Oppgaven vil til slutt konkludere med at loven fra 1954 var et vendepunkt i norsk naturvernhistorie, fordi det nå var mulighet for totalvern av et område, som nasjonalpark, mulighet for fredning på estetisk grunnlag og det skulle opprettes et statlig organ for naturvernarbeidet. | nob |