På sporet av den tapte sild

Abstract

Denne oppgaven omhandler havforskeren Finn Devold og kollapsen i bestanden av norsk vårgytende sild på slutten av 1960-årene. Devold var en av datidens fremste sildeeksperter, men klarte hverken å forutse eller varsle om at det var i ferd med å gå helt galt med denne enorme sildebestanden, noe mange i etterkant av hendelsen synes å ha vanskelig for å forstå. Norske fiskerihistoriske fremstillinger av sildekollapsen bærer òg preg av slike oppfatninger, og det rettes gjerne et kritisk søkelys mot Finn Devold, blant annet fordi han tilsynelatende ikke forsto hva som var i ferd med å hende. Denne oppgaven stiller spørsmålet om Devold kunne forstå hva som var i ferd med å hende. Er det noe hold i den kritikken som rettes mot ham i forbindelse med sildekollapsen i norsk fiskerihistorieskrivning? For å svare på dette ser denne oppgaven på hvilke vitenskapelige forutsetninger Finn Devold hadde for å kunne se sildekollapsen komme. Det viser seg at han – og alle andre samtidige havforskere – befant seg i et vitenskapelig paradigme som gjorde at de tenkte annerledes enn dagens havforskere rundt beskatning av fiskebestander. Forståelsen for at dette vitenskapelige paradigmet preget tankesettet til Devold mangler i norsk fiskerihistorie, og denne oppgaven viser hvordan dette har ledet til en del misforståelser rundt både sildekollapsen som hendelse og Finn Devold som havforsker. På samme tid tar også denne oppgaven for seg hvordan dette vitenskapelige tankesettet var en helt sentral faktor i hvordan bestanden av norsk vårgytende sild – en av verdens største fiskebestander – kunne kollapse uten at Finn Devold viste tegn til bekymring.