Amalgamasjonsmetoden på Kongsberg Sølvverk 1789-1804. En ny raffineringsmetode for et Sølvverk med stadig mindre sølv

Abstract

Denne oppgaven omhandler studiereisene til Ole Henckel og det påfølgende forsøket på å innføre en ny raffineringsmetode på Kongsberg Sølvverk1789-1804. Teknologien gikk ut på å benytte seg av kvikksølv for å ekstrahere sølv i fra de uønskede stoffene i malmen for så å danne et sølvamalgam. Den hadde blitt utviklet av en ungarsk bergmann som hadde blitt inspirert av amerikanske raffineringsteknikker. Ole Henckel støtte på teknikken på sine studiereiser i datidens Østerrike og forsøkte senere sammen med sin bror å innføre amalgamasjonen på Kongsberg. Oppgaven prøver å finne ut hvorfor man gikk inn for å innføre amalgamasjonen på Kongsberg, om teknologien var egnet for Kongsberg og i hvilken grad forholdene på Kongsberg lå til rette for innovasjon. Oppgaven argumenterer for at teknologiens tilknytning til det første bergvitenskapelige selskapet i sitt slag ga teknologien avgjørende prestisje og at innsparingene og kostnaden av å innføre amalgamasjonen påvirket valget om å innføre teknologien. Videre viser oppgaven at Henckel-brødrene var i en bedre posisjon til å gjennomføre innovasjon enn mange andre innovatører på samme tid, men at de også møtte tekniske utfordringer og samarbeidsproblemer med hyttemesteren og direktøren på Sølvverket. Etter sin tilbakekomst i 1788, klarte Ole Henckel å overtale Rentekammeret om å få gjennomføre amalgamasjonsforsøk på Kongsberg. Samtidig som han gjennomførte forbedringer i driften av smeltehytten og i smelteprosedyren, gjennomførte Ole Henckel og hans bror Gregorius Henckel mange forsøk med amalgamasjon for å forsøke å finne ut i hvilken grad teknologien var egnet for Sølvverket og for å tilpasse metoden for forholdene på Kongsberg. Arbeidet ble forsinket av sykdom, konflikter og tekniske problemer, men det lyktes brødrene å utarbeide en metode som de mente ville spare bergkassen en del penger årlig. I 1797, etter å ha mottatt en detaljert rapport om funnene, bestemte Rentekammeret at amalgamasjonen skulle innføres istedenfor smeltingen, men arbeidet kunne først komme i gang etter at det hadde blitt utarbeidet skikkelig kostnadskalkyle. Henckels sykdomsproblemer og de mange ansvarsområdene til brødrene førte til at dette også skulle ta lang tid, men i september 1804 var planen klar for hvordan teknologien skulle innføres. Dette var dessverre for sent siden det ble besluttet at Sølvverket skulle nedlegges i slutten av samme måned. Dermed var det ikke mulig å utføre den planlagte innføringen av amalgamasjonsmetoden.