| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en undersøkelse av volden i Gulatingslovens Mannehelgebolk, gjennom en tolkning av «vold» som noe annerledes enn hva «vold» er i dag. Hva som betegnes som vold har variert gjennom historien, og denne beskrivelsen, og de handlinger som går innunder denne beskrivelsen, er sosialt og kulturelt betinget. Dette gjør at den moderne beskrivelsen «vold» ikke fungerer optimalt hvis en skal forsøke å forstå Gulatingslovens lovtekster, i den tiden de var gyldige. Denne typen oppgave har ikke blitt gjort med Gulatingsloven før, og det har vært generelt lite arbeid omkring hvordan lovverk i norsk middelalder har beskrevet, forstått og tolket voldelige handlinger. Oppgaven bearbeider Gulatingsloven på flere forskjellige måter, for best å kunne undersøke dette fenomenet. Den kvantitative delen av denne oppgaven kartlegger, kategoriserer og strukturerer lovtekstene, slik at den senere kvalitative undersøkelsen kan gjennomføres. Den kvalitative undersøkelsen er tredelt og undersøker de områder hvor lovboka er formildende i sin straff, skjerpende i sin straff, samt hvilken innvirkning tredjeparter og kongen utgjorde på forståelsen rundt vold. Det formildende aspektet fokuserer rundt de handlinger lovboka selv behandlet mildere enn andre handlinger. De skjerpende omstendighetene er undersøkelsen av hvilke handlinger lovboka selv dømte strengere enn andre. Dette kapittelet undersøker også dommen utleg og dommen ubotamål og fokuserer rundt deres likheter, forskjeller og konflikter. Det siste kvalitative kapittelet undersøker hvordan slekten og kongen står i relasjon til voldsforståelsen i Mannehelgebolken. Konklusjonen til denne oppgaven har tre viktige funn. Første funn er at benyttelsen av begrepet «vold» eller «voldelig» om Gulatingsloven er mindre fruktbar. Gulatingsloven er voldelig for moderne normer og forståelser av voldsbruk, men disse normene er ikke overførbare til samfunnet som levde under Gulatingsloven. Det er derfor bedre å benytte seg av beskrivelsene «legitim» og «illegitim», istedenfor «voldelig» eller «ikke-voldelig». I Mannehelgebolken ser det ut at forståelse av «vold» eksisterte på et spekter mellom «legitim» og «illegitim», og at dette spekteret ikke hadde noen klar øvre grense. Tredje funn er at kongemaktens inngripen i lovboka på 1100-tallet viser en annen voldsforståelse enn den presentert i Mannehelgebolken, og gjennom den kongelige voldsforståelsen kan spirene av den moderne forståelsen skimtes. | nob |