Anstrengt kjærlighet En litteraturstudie om forholdet mellom fysisk vold mot barn og deprimerte mødre.

Abstract

Bakgrunn: Depresjon er den psykiske lidelsen det er forsket mest på knyttet opp mot barneomsorg, og i mye litteratur går depresjon igjen som en risikofaktor for å utøve fysisk vold mot egne barn. Formålet med denne masteroppgaven er å utforske depresjon hos mor, som en risikofaktor for fysisk vold mot barn, som både kan forebygges og behandles, som en mulighet for å bringe bevissthet rundt arbeidet med å redusere fysisk vold mot barn. Metode: For å besvare problemstillingen benyttes en systematisk litteraturgjennomgang som en empirisk tilnærming. Det ble utført omfattende søk i ulike databaser og funnene ble tolket i lys av ett økologisk perspektiv. Gjennomgangen av databasene identifiserte 8 studier som oppfylte inklusjonskriteriene for studien. Resultater og konklusjon: Oppsummering av funnene som har fremkommet i denne litteraturstudien viser at mødres depresjon påvirker samspillet med barna, og i noen tilfeller fører til fysisk vold, men at det knyttes større usikkerhet til om det er depresjonen i seg selv som er årsaken eller andre medvirkende årsaker og faktorer. Funn i studien peker på at det kan handle om faktorer som traumer i mødrenes egen barndom, stress, sosial støtte, sosiale attribusjoner, sosial læring, samt tilknytning og emosjonsregulering. Hvilke mødre og hvilke barn det gjelder er avhengig av konteksten rundt familien. Mødrene som utsetter barna for fysisk vold har ofte i ett livsløp opplevd en rekke kumulative traumer som er en medvirkende årsak til volden. Det tyder ikke på en lineær sammenheng mellom depresjon og fysisk vold, og i klinisk praksis er det viktig å ikke se på depresjon som en isolert variabel for å forstå fenomenet. Det er sirkulært og alle faktorer og kontekster i livet, gjensidig påvirker hverandre.