Når den feminine kroppen ønskes vekk - Forhandlinger av kropp og kjønn på nettforumet My Pro Ana

Abstract

Denne oppgaven undersøker hvordan forståelser av kropp forhandles fram av kvinner på et internasjonalt nettforum for anoreksi. Kvinnenes forståelser av kropp blir også knyttet opp mot deres forståelse av kjønn og seksualitet. Videre blir forståelsene av kropp sett i sammenheng med rådende kulturelle forståelser av kropp. Oppgavens empiri er hentet fra diskusjonstråder på nettforumet My Pro Ana (forkortet MPA). Begrepet pro-ana refererer til en forestilling om at anoreksi er noe positivt som bør etterstrebes, og ikke en psykisk lidelse. My Pro Ana fokuserer imidlertid mest på å skape en plattform hvor det er plass til å ha en spiseforstyrrelse uten å bli fordømt. En sentral del av dette forumet er diskusjonstråder hvor medlemmer forhandler fram forståelser av kropp. Av den grunn er det diskusjonstrådene som har blitt analysert i denne oppgaven. Følgende forskningsspørsmål stilles: 1) Hva er det ved kroppen kvinnene på My Pro Ana opplever som problematisk? og 2) Hvilke kropper anerkjennes og hvilke nedvurderes? Empirien i oppgaven blir analysert med utgangspunkt i Judith Butlers performative teori og Julia Kristevas psykoanalytiske teori. Begrepene den heteroseksuelle matrisen (Butler) og abjeksjon (Kristeva) brukes som analytiske verktøy for å belyse hvilke kulturelle forståelser av kropp kvinnene på My Pro Ana trekker veksler på, og hvordan kvinnene forbinder kropp med kjønn og seksualitet. På den måten tilbyr oppgaven en annen tilnærming til kropp enn den som dominerer i toneangivende psykologi. Et tema som kommer fram i analysen er at kvinnene på My Pro Ana ikke ønsker å se ut som voksne kvinner. Mange skriver at de hater kroppen sin, særlig bryster og kurver. De er opptatt av å bli tynne, mindre feminine og dermed mindre seksuelle. Det forhandles fram to alternativer til en seksuell, heterofeminin kropp; en svært tynn kropp og en androgyn kropp. Kvinnene på My Pro Ana forhandler om hvordan kropper bør bli forstått. Om deres måte å rangere tynne og tykke kropper på gir grunn til bekymring, blir et tatt opp i oppgavens diskusjonsdel. Her diskuteres det mulige konsekvenser, også positive, av å bruke pro-ana-sider. Jeg konkluderer med at det per i dag ikke eksisterer nok kunnskap om effektene av å diskutere på sidene til å komme med konkrete råd. Samtidig argumenterer jeg for viktigheten av å forstå hvordan kvinners forhandling av kropp reflekterer kulturelle forståelser av kropp, og tematiserer hvordan klinikere kan implementere denne kunnskapen i sin egen praksis.