| dc.description.abstract | Forskningsspørsmål: Hva kjennetegner ungdommers opplevelser av MST-behandling? Hva trekker de frem som viktig og nyttig i sine vurderinger av MST? Bakgrunn og formål: Multisystemisk terapi (MST) er en familie- og nærmiljøbasert behandling for ungdom med alvorlige atferdsvansker i alderen 12-18 år (Henggeler & Schaeffer, 2016). Til tross for omfattende implementering, bruk og evaluering av MST, foreligger det fortsatt få studier som undersøker hvordan behandlingen oppleves av mottakerne. Denne studien utforsker ungdomsperspektiver på MST i en norsk kontekst, og er et selvstendig forskningsprosjekt i samarbeid Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU). Studiens formål er tilegning av kunnskap om hvordan behandlingen oppleves av de unge brukerne. Vi ønsker med dette å utvide forståelsen av hva som oppleves som endringsskapende og nyttig i behandling for denne gruppen. Metode: Det ble gjennomført semistrukturerte intervjuer av seks ungdommer (13–18 år) som har fullført MST-behandling. Intervjumaterialet ble analysert ved bruk av tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006). Resultater: Funnene presenteres i tre hovedtemaer: 1) Jeg fikk være med å bestemme, 2) Jeg fikk det bedre da omgivelsene støttet og forsto meg og 3) Jeg likte terapeuten. Temaene reflekterer en generell tilfredshet med behandlingen for de fleste av informantene. Tema 1 fanger opplevelsen av medbestemmelse som betydningsfull i behandlingsprosessen og for tilfredshet med behandling. Dette innebærer muligheten til å kunne være med å bestemme fokus for behandling, arbeidsmetoder, samt grad av involvering. Tema 2 reflekterer ungdommenes opplevelser av endringer i omgivelsene som hjelpsomme og endringsskapende. Økt forståelse, bedret kommunikasjon, støtte og tilrettelegging hos hovedsakelig omsorgsgivere og skole beskrives som essensielt for bedring. Tema 3 reflekterer hvordan ungdommene hadde et gjennomgående positivt bilde av en trygg og tilpasningsdyktig terapeut. Konklusjon: I ungdommenes beskrivelser av MST fremstår de tre overnevnte temaene som viktige for deres tilfredshet med behandlingen og opplevde endringsprosesser. Funnene støtter MSTs endringsteori ved at styrking av foreldrefunksjon samt andre systemer rundt ungdommen står frem som viktig i informantenes opplevelse av endring. Et gjennomgående positivt bilde av en tilpasningsdyktig terapeut er videre i tråd med behandlingsmodellens mål om manualbasert fleksibilitet. Den terapeutiske alliansen fremstår som betydningsfull i informantenes opplevelser, og gjenspeiles gjennom deres verdsettelse av medbestemmelse hva gjelder mål og oppgaver i behandling, samt deres opplevelse av å like og ha tillit til terapeuten. De ulike aspektene ved alliansen, slik den kommer frem i denne studien, kan se ut til å inngå i et komplekst samspill mellom teknikker som brukes og relasjonen mellom ungdom og terapeut. Resultatene understreker betydningen av terapeutens kommunikasjonsferdigheter og relasjonskompetanse for å skape tillit og engasjement hos den unge, og for å komme i posisjon til å hjelpe. Funnene peker mot viktigheten av at MST-terapeuter er bevisste på og jobber aktivt med involvering av ungdommen, og sikrer at de unge opplever medbestemmelse i behandling. ungdommene hadde et gjennomgående positivt bilde av en trygg og tilpasningsdyktig terapeut. Konklusjon: I ungdommenes beskrivelser av MST fremstår de tre overnevnte temaene som viktige for deres tilfredshet med behandlingen og opplevde endringsprosesser. Funnene støtter MSTs endringsteori ved at styrking av foreldrefunksjon samt andre systemer rundt ungdommen står frem som viktig i informantenes opplevelse av endring. Et gjennomgående positivt bilde av en tilpasningsdyktig terapeut er videre i tråd med behandlingsmodellens mål om manualbasert fleksibilitet. Den terapeutiske alliansen fremstår som betydningsfull i informantenes opplevelser, og gjenspeiles gjennom deres verdsettelse av medbestemmelse hva gjelder mål og oppgaver i behandling, samt deres opplevelse av å like og ha tillit til terapeuten. De ulike aspektene ved alliansen, slik den kommer frem i denne studien, kan se ut til å inngå i et komplekst samspill mellom teknikker som brukes og relasjonen mellom ungdom og terapeut. Resultatene understreker betydningen av terapeutens kommunikasjonsferdigheter og relasjonskompetanse for å skape tillit og engasjement hos den unge, og for å komme i posisjon til å hjelpe. Funnene peker mot viktigheten av at MST-terapeuter er bevisste på og jobber aktivt med involvering av ungdommen, og sikrer at de unge opplever medbestemmelse i behandling. | nob |