| dc.description.abstract | I denne rapporten presenteres resultatene fra utgravningen av to gravrøyser fra yngre romertid og to rydningsrøyser som viste seg å være fra nyere tid. De to gravrøysene lå tett inntil hverandre på et markert framspring på en terrasseflate vest for Kjeldsvika, ca 25 m o.h., med godt utsyn over store deler av Lundevågen. Det var store likheter både i de to gravminnenes konstruksjon, og i gravene som ble avdekket i dem. Begge gravminnene var jordblandede steinrøyser med torvkappe, med diametre på 8,5 og 10,5 meter. I begge gravrøysene ble det funnet gjenstander i to kontekster. Analysen av beinmaterialet viser at det er bein av både dyr og menneske i materialet fra begge gravene. Dyrebeina er ikke artsbestemte, og kun et fåtall av menneskebeina tillot nærmere bestemmelse. Det er bein fra minst et voksent individ i den ene røysa, mens det kan være to yngre voksne - en mann og en kvinne – i den andre graven. Gjenstandsfunnene fra begge gravene omfatter et stort koke- eller forrådskar, samt skår fra et finere bordkar. I den ene ble det også funnet to glassperler, et halvt spinnehjul, fragmenter av en beinnål, samt fragmenter av enbeinkam. Den andre graven inneholdt spissen av en jernnål, fragmenter av en beinkam og fragmenter av et kamfutteral av bein. Gjenstandsfunnene fra begge gravrøysene dateres typologisk til yngre romertid, eller muligens tidlig folkevandringstid. Det foreligger ingen C14-dateringer til eldre jernalder fra noen av gravrøysene. I tillegg til dette fantes det også flintfunn, bl.a. en flateretusjert spiss, muligens en brukket odd av en spydspiss, i et steinlag som lå i tilknytning til gravrøys ID50127. Spissen kan trolig dateres til bronsealder. En trekulldatering fra et lag i samme røys har gitt eldre bronsealder, mens en datering fra et lag under røysa ga yngre bronsealder-førromersk jernalder. Steinlaget antas å være del av et gravanlegg med en primærrøys fra bronsealder, som på et seinere tidspunkt er blitt gjenbrukt og/eller påbygd i yngre romertid.
Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen. | en_US |