| dc.description.abstract | I perioden mellom 25.08 – 31.10.2014 ble det utført en arkeologisk undersøkelse av gravminner og et hulveisystem ved Hesthag 47/2, som en del av ny E18-trase fra Tvedestrand til Arendal. Det ble også undersøkt et mulig gravminne ved Gliddi (ID41306) med en sentral plassert søkesjakt, som ble avskrevet og tolket som en naturformasjon, hvorpå undersøkelsen ved Gliddi ble avsluttet. Gjennom undersøkelsene ved Hesthag, ble det avdekket et område på 668 m2. Selve utgravningsområdet ligger i skogmark og har vært tett bevokst av kratt og trær og ligger i N-S og Ø-V skrånet terreng. Ca 70-100 meter lenger nord for feltet, ligger ytterligere tre gravminner, hvorav en langhaug og to sirkulære gravhauger. Innenfor tiltaksområdet ble det undersøkt et hulveisystem (A490) som omkranser en rund gravhaug (A350) med plyndringsgrop og fotgrøft. I tillegg fremkom en uregistrert spissoval langhaug (A400) med fotgrøft, samt to nedgravninger. Det ble også avdekket fossile dyrkningsspor i form av en åkerrein ved en brink i østlige del av feltet. Den runde gravhaugen viste seg å ha en sentral kjernrøys som var kraftig forstyrret av plyndringsgropa i N-del. Det ble påtruffet flere stein rett i underkant av torva i både nordlige og sørlige del, hvor alle trolig tilhører kjernrøysa. Plyndringssøkket ser ut til å hagått igjennom kjernrøysa og til nedre steinlag, hvor det også var et kullag i en mindre fordypning. Vedartsbestemmelse av kullaget viste til gran. Radiologisk datering av denne ga en C14-resultat på 1890-1955 kalAD ( ukal. 13±31 BP) og viser slik til brenning i nyere tid. Trolig markerer dette tidsrom for plyndringen, men det knyttes usikkerhet til hvorfor det ble utført en brenning i forbindelse med plyndringen. Noen paralleller til dette, er ikke kjent. Undersøkelsen av langhaugen påviste ingen spor etter intern konstruksjon eller gravgjemme. Langhaugen overlagra en nedbrutt, eldre markoverflate, som viser at langhaugen er oppført i én sekvens innenfor et kort tidsrom, hvor haugen hadde forseglet en eldre markoverflate. Derimot ble det ikke gjort noen gjenstandsfunn her og langhaugen ble tolket som en såkalt kenotaph (gravmarkør uten grav). Utstrekningen av åkerreina ble undersøkt med dyp sjakting ved plassering av tre søkesjakter på tvers (Ø-V gående) av feltets østlig brink. Åkerreina var funnførende med fragmenter av keramikk og bearbeidet flint. De dekorerte keramikkskårene indikerer romertid, mens flinten ser ut til å være fra neolittisk aktivitet. Av keramikkskår er både finere bordkar- og forrådskar representert og det kan være at disse skal sees i sammenheng med bruk eller anleggelse av gravfeltet. Det er også mulig at keramikken representerer bakgrunnsstøy fra boplassaktivitet. Det foreligger 4 radiologiske dateringer fra utgravningen, to mikromorfologiske analyser, 6 makrofossilanalyser og analyser av 8 pollenanalyser, hvorav 2 prøver tatt i underkant av kjernerøysa i rundhaugen, samt en pollenserie med 6 enkeltprøver fra åkerreina. Pollenanalysen fra åkerreina viser til dyrkning av både hvete og bygg. Åkerugress som storbendel (Spergula Arvensis), brennesle (Urtica) og meldestokk (Chenopodium album) viser til perioder hvor åkerlandskapet har blitt lagt delvis brakk før nydyrkning. Pollenprøvene tatt i underkant av kjernerøysa inneholdt kun pollenkorn. Et steinskodd stolpehull rett i underkant av åkerreina ble datert til 1880-1740 f.Kr. (uKal. 3469±33BC). Det representerer slik en terminus ante quem for åkerreinas etablering. Sammenlagt gjenspeiler undersøkelsene og de naturvitenskapelige analysene et bredt tidsspenn, der aktivitet i neolitikum med spor etter bearbeidet flint, bosetningsaktivitet og dyrkning fra sen bronsalder/eldre jernalder, samt et hulveiløp som tas i bruk, trolig i middelalder og nyere tid. Keramikkfunn i åkerreina viser til finere kar, hvorav forråds- og bordkar kan spores i materialet. Matskorper fra innsiden av et slikt skår ble radiologisk datert til 80-220 e.Kr. (uKal.1859±34BP) og samstemmer tidsmessig godt med keramikkens dekortype1.
Prosjektleder: Lars Sundström. | en_US |