| dc.description.abstract | Denne rapporten omhandler to lokaliteter, Hesthag C3 (35–40 moh.) og Hesthag C6 (38–41 moh.). De to har separate ID-nummer (hhv. ID 170177 og ID 170178), og funnene er katalogisert under hvert sitt Cnummer, hhv. C59684 og C59687. På bakgrunn av de to lokalitetenes romlige nærhet og høyde over havet er det nærliggende å se funnene fra de to i sammenheng. De derfor behandlet sammen i denne rapporten. På Hesthag C3 ble det samlet inn totalt 105 funn, hvorav om lag halvparten av flint, halvparten av kvarts, fordelt på til sammen 16 m2 manuelt utgravd areal. Funnene er i all hovedsak udiagnostiske, og denne rapporten handler i første rekke om Hesthag C6 og funnene derfra. På Hesthag C6 ble det til sammenligning gravd 102,5 m2, og totalt 1820 funn ble samlet inn. Enkelte funn, deriblant mikroflekker, en mulig mikrostikkel og en mulig nakke av en kjerneøks, kan typologisk dateres til den eldste delen av mellommesolitikum. Dette stemmer godt over ens med strandlinjedateringen av Hesthag C6, dvs. omkring 8000 f.Kr. Ikke alle funnene passer med strandlinjedateringen. En A-pil av en regelmessig smalflekke, kanskje også enkelte midtfragmenter av brede, regelmessige flekker, er yngre, troligst fra første halvdel av neolitikum. En enda seinere fase er tydeligere representert gjennom funn av en skjeformet skraper, to hjerteformete pilspisser av flint og en av kvarts. Disse kan typologisk dateres til seinneolitikum eller eldre bronsealder En del av produksjonsavfallet er tolket som mulige spor etter flateretusjering, og skal i så fall ses i sammenheng med disse redskapene. Videre ble det funnet over 330 skår keramikk. Skårene lå jevnt spredt over hele lokaliteten, og ikke i konsentrasjoner eller i nedgravde strukturer. Det ble likevel antatt at også keramikken kunne ses i sammenheng med redskapene fra SN/EBA. Antakelsen ble bekreftet gjennom C14-datering av sot ekstrahert fra godset i to skår (de to eneste C14-resultatene fra lokaliteten, og det ble ikke påvist noen strukturer), med resultater innenfor ca. 2150–1750 f.Kr. I denne perioden har lokaliteten ikke vært strandbundet. Trolig skal de seinneolittiske funnene ses i sammenheng med en ikke identifisert SN-gård i nærheten. Blant annet ble det ved fylkeskommunens registrering identifisert et fossilt dyrkningslag bare noen titalls meter nord for Hesthag C6. Det ble ikke påvist spor etter dyrkning i noen periode på lokaliteten. Likevel kan det ikke utelukkes at SN-funnene kan tolkes som boplassavfall bevisst spredt utover på stedet som en tidlig form for gjødsling. Se for øvrig artikkel om bl.a. Hesthag C6 i publikasjonen av E18-prosjektets resultater.
Prosjektleder: Lars Sundström. | en_US |