E18 Tvedestrand-Arendal. Delrapport Hesthag C2, lokalitet med aktivitet fra mellom-mesolitikum til neolitikum og strukturer fra eldre jernalder. Hesthag, 47/2, Arendal, Aust-Agder.

Abstract

Gjenstandsfunn viser at det har vært aktivitet på Hesthag C2 fra mellommesolitikum (8250 - 6350 BC) til mellom- eller seinneolitikum (3300 - 1700 BC). I tillegg ble det funnet ett keramikkfragment fra en stjertepotte som dateres til middelalder. På den nordre sadelen ble det påvist fem funnkonsentrasjoner, samt syv ildsteder og en kokegrop. Sentralt på sadelen og i det nordligste området er andelen sekundærbearbeidet materiale størst. Det er også i disse områdene strukturene er funnet. Aktiviteter knyttet til bruk og utskifting av redskaper har i størst grad funnet sted der. I utkanten av sadelen; mot øst og sør, er andelen sekundærbearbeidet materiale minst. Disse to områdene er tolket som knakkeplasser. Funnspredningen og den antatt mobile livsstilen menneskene hadde i mesolitikum taler for gjentatte besøk på stedet. Få funn kan dateres typologisk eller teknologisk til neolitikum, men funn av et anheng, en slipt flintøks og deler av slike, samt mulige tangespisser på nordre sadel, viser at det har vært aktivitet på stedet i denne perioden. De neolittiske funnene er gjort sentralt på nordre sadel og tolkes som spor av at lokaliteten kan ha fungert som utsikts- eller rasteplass i forbindelse med jakt eller andre utmarksaktiviteter i neolitikum, siden funnene er gjort på den delen av lokaliteten hvor det er godt utsyn mot nord, øst og sør. Deponeringen og brenningen av flintøksen antyder samtidig at det kan ha foregått noe mer på lokaliteten enn rent praktiske handlinger. Høyde over havet, dateringer og typologiske og teknologiske trekk ved materialet antyder at lokaliteten har vært i bruk fra mellommesolitikum til mellomneolitikum b, i perioden 8000-2350 f.Kr. Syv ildsteder og én kokegrop ble påvist og undersøkt. Strukturene er datert til seinmesolitikum og eldre jernalder og synliggjør bruksfaser som ikke er tydelige i funnmaterialet.

Prosjektleder: Lars Sundström.