| dc.description.abstract | Bakgrunn: Delirium er en akutt forvirringstilstand med endring i bevissthet, oppmerksomhet og kognisjon, som oppstår som reaksjon på en akutt sykdom eller skade hos 15-20 % av pasienter i en uselektert sykehuspopulasjon [1]. Det finnes per i dag ingen rutinemessig kartlegging eller dokumentasjon av symptomer på delirium eller kognitiv svikt ved norske sykehus. Det tas gjennom dette kvalitetsforbedringsprosjektet sikte på å innføre screeningverktøyet 4AT ved Sykehuset Innlandet, Gjøvik. Screeningen vil innbefatte pasienter ≥ 65 år som innlegges via akuttmottaket.
Kunnskapsgrunnlag: Det fremgår i litteraturen at delirium er en hyppig forekommende tilstand som er underdiagnostisert hos eldre i sykehus. Tilstanden er alvorlig, og er i seg selv en negativ prognostisk faktor. Delirium hos eldre er assosiert med økt morbiditet og mortalitet, lengre liggetid i sykehus og større behov for omsorgstjenester. Det anbefales i litteraturen å innføre rutiner for undersøkelse av delirium. De ulike screeningverktøyene som anbefales viser lignende effektestimater, men varierer både i grad av nødvendig opplæring av helsepersonell, samt deltagelse fra pasient for gjennomføring av testen. Effektestimater fra kunnskapsgrunnlaget viser at 4AT har en spesifisitet mellom 69,5 – 94,1 %, og en sensitivitet mellom 86,7 – 93 %. Vi velger 4AT som screeningverktøy da dette er et enkelt verktøy som tar kort tid å bruke og som ikke krever at spesielle yrkesgrupper utfører screeningen, noe som er viktig i et travelt akuttmottak hvor det ikke er geriater/psykiater tilstede.
Tiltak, kvalitetsindikator og metode: Målet for kvalitetsforbedringsprosjektet er å redusere underdiagnostisering av delirium hos pasienter ≥ 65 år ved Gjøvik sykehus ved å implementere screeningverktøyet 4AT. Relevante tiltak vil blant annet være etablering av en prosjektgruppe med representanter fra ulike yrkesgrupper, og involvering av ansatte for finne en mest mulig hensiktsmessig måte å gjennomføre 4AT-screening slik at man beslaglegger minst mulig ressurser. Ved hjelp av jevnlige evalueringer av antall utfylte skjema, resultater i DIPS og koding av delirium i epikriser kan man vurdere om screeningen blir gjennomført.
Konklusjon: Delirium er en alvorlig tilstand, som i stor grad kan forebygges og behandles. Mye tyder imidlertid på at tilstanden i stor utstrekning forblir udiagnostisert. 4AT er en lite ressurskrevende metode for å screene systematisk for delirium i akuttmottak, et validert verktøy og krever ikke at lege eller annet helsepersonell med spesialopplæring utfører screeningen. Med tidlig diagnostikk og aktiv tilnærming kan det forhåpentligvis også føre til ressursbesparelser i det lange løp. | en_US |