| dc.description.abstract | Tema/problemstilling: Norge har en befolkning med mange etnisiteter og ulike språk. Gjensidig språkforståelse mellom lege og pasient er svært viktig, og for mange ikke-norsktalende pasienter vil bruk av tolk være nødvendig for god kommunikasjon. Pasienters morsmål skal ikke føre til mindre tilgjengelig informasjon og oppfølgende samtaler ved et sykehusopphold, og vi ønsker derfor å se på rutiner for bruk av tolk ved Infeksjonsmedisinsk sengepost på Ullevål.
Mål: Å oppdage behov for tolk så tidlig som mulig etter at pasienten har ankommet post, samt å sikre bestilling av riktig språk og dialekt.
Kunnskapsgrunnlag: Retten til tolk er regulert av en rekke lover. Helsepersonell har plikt til å vurdere om det er behov for tolk for å sikre at pasienten får den informasjonen og hjelpen vedkommende har krav på. Grunnet fragmenterte og lite oversiktlige lover som regulerer bruk av tolk har regjeringen vedtatt å utforme en egen tolkelov. Helsedirektoratet har laget en veileder for kommunikasjon via tolk. Et ikke-systematisk i McMaster Plus på internasjonal litteratur viser at riktig bruk av tolk fører til kostnadseffektivitet, økt pasienttilfredshet og bedre helsetjenester.
Tiltak og indikatorer: Ved innføring av en standardisert sjekkliste ønsker vi å avdekke tolkebehov så tidlig som mulig under pasientens opphold. Vi ønsker at sjekklisten skal øke sannsynlighet for bestilling av riktig språk til enhver samtale med behov for tolk. Av kvalitetsindikatorer er andel feilbestillinger blant tolkebestillinger, og andel tolkede samtaler under visitt blant de med behov, de vi anser som de mest relevante.
Organisering og prosjektledelse: Vi utarbeider en prosjektplan og danner en prosjektgruppe ved avdelingen bestående av avdelingsoverlege, -sykepleier, helsesekretær og kontaktperson ved Tolkesentralen. Gruppen skal ha hovedansvar for prosjektet i perioden. Prosjektplanen presenteres for gruppen og det velges kvalitetsindikator. Planen presenteres for avdeling og prosjektet startes opp. Prosjektplanen vurderes kontinuerlig og justeres ved bruk av PUKK-sirkel. Effekten av tiltaket vurderes fortløpende og presenteres ved hvert kvartalmøte. Etter ett år med bruk av sjekklisten vurderes det om tiltaket har hatt en effekt og resultatene presenteres for avdelingen.
Konklusjon: Kvalitetsforbedringsprosjektet er lett gjennomførbart og vil kreve relativt lite av de involverte. Vi mener at prosjektet bør gjennomføres. | en_US |