Jernvinneanlegg, kullgroper og mulig fangstgrop. Søre Slåbekken, 17/50, Skistadion Mosetertoppen, 17/101/1, Mosetertoppen Hunder teig, 16/101, Øyer k., Oppland.

Abstract

Utgravningen ble gjennomført som del av reguleringsplan for Hafjell skianlegg. Planområdet omfattet et kupert landskap med sandige morenerygger omgitt av myrlendt terreng. Store dreneringsgrøfter skar det lavereliggende landskapet og det gikk skiløyper gjennom området. Jernvinneanleggene ble avtorvet med gravemaskin, og strukturene ble fotografert og innmålt. Deretter ble det meste gravd for hånd, med unntak av kullgroper og enkelte andre strukturer og lag, som ble snittet med gravemaskin.Det ble undersøkt tre jernvinneanlegg, tre frittliggende kullgroper og én nedgravning, opprinnelig registrert som fangstgrop. Nedgravningen har trolig aldri vært tatt i bruk, og har trolig blitt oppgitt i anleggsfasen på grunn av mye stein i undergrunnen. Den kan ha vært intendert for fangst eller kullproduksjon. Id151880 og id102394 var forholdsvis like jernvinneanlegg med integrerte kullgroper. Anleggene hadde sentrale ovnsområder med malmlag, kullag og slagghauger fordelt omkring. Ovnene hadde slaggavtapning (fase II-teknologi). Id151880 hadde to parallelle sjaktovner med slaggavtapning og to slagghauger, mens id102394 kun hadde én tilsvarende ovn og én slagghaug. Anleggene og de tilhørende kullgropene har blitt radiologisk datert til høymiddelalder, innenfor ca. 1240-1310 (men med mulig bruk i senmiddelalder, før 1400, på id102394). Det ble ikke påvist tufter eller liknende ved noen av jernvinneanleggene. Det tredje jernvinneanlegget (id102404) hadde to separate ovnsområder. Den ene ovnen var en sjaktovn med slaggavtapning (fase II-teknologi) i en større arbeidsgrop, med én tilhørende slagghaug. Den andre ovnen fremstod som en variant av en hellegryte, dvs. en sjaktovn med slaggrop foret med steinheller (fase I-teknologi). Hellegryten hadde en tilhørende slagghaug, men det lå også flere mindre slaggansamlinger omkring ovnen. Mellom og rundt ovnene var det malmlag, kullag, bunn av et mulig ildsted, og mye produksjonsavfall. Dateringene var noe sprikende, men de to ovnene kan ha vært omtrent samtidige, trolig i tidlig middelalder eller tidlig i høymiddelalder, innenfor ca. 1000-1195 e.Kr. De frittliggende kullgropene (id102376, id151811, id151913) hadde samsvarende dateringer med id102404, og kan ha forsynt anlegget med kull. Det er hovedsakelig magasinert slagg og prøver, i tillegg til brent bein og et brynefragment. Det ble gjort vedartbestemmelse av 25 prøver, hvorav 24 ble datert. Metallurgiske analyser av 19 slaggfunn, og 12 malm- og jordprøver viser at samtlige jernvinneanlegg mest sannsynlig har vært benyttet flere ganger. Malmen har sannsynligvis vært fra nærliggende myrer. Ved id102404 og id151880 ble det påvist bearbeiding av jern i form av primærsmiing.

Prosjektleder: Ingar M. Gundersen, Bernt Rundberget og Axel Mjærum.