Hide metadata

dc.date.accessioned2019-05-07T09:18:52Z
dc.date.available2019-05-07T09:18:52Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/67889
dc.description.abstractHøsten 2017 gjennomførte Kulturhistorisk museum arkeologisk utgravning av fem lokaliteter i Eidsvoll kommune, Akershus fylke, i forbindelse med forslag til reguleringsplan for nytt dobbeltspor på jernbaneparsellen fra (A) Venjar til Eidsvoll stasjon og (B) Eidsvoll stasjon til Langset. Reguleringen omfatter nytt dobbeltspor, midlertidige anleggsområder, massedeponier og reetablering av skinnenær infrastruktur, samt reetablering av dyrket mark etter endt anleggsperiode. Lokalitetene som ble undersøkt omfattet et bredt spekter av ulike forhistoriske kulturminner som favnet gravminner, smievirksomhet, økonomibebyggelse, mulig latrine, bosetning, dyrkning, utmark og ferdsel. Botshaug 57/2 Lokaliteten på Botshaug ligger på et lite platå 35 høydemetre over Vorma og jernbanen. Landskapet er preget av ravinedaler og bratte hellinger ned mot elven. Mot vest stiger terrenget svakt mot dyrket mark. Utgravningen avdekket et tidligere ukjent gravfelt. To gravhauger med id 215740 ble registrert i 2016. Det ble i tillegg funnet to flatmarksgraver uten synlig markering på overflaten. Den største gravhaugen inneholdt to graver, én sentrert kullholdig branngrav og én beingrop med rensede bein. Beingropen under fotgrøften i sørvestre kvadrant. Den mindre gravhaugen inneholdt én sentrert kullholdig branngrav. Det ble også funnet to leirholdige strukturer med ukjent funksjon under haugmassene. De har en usikker relasjon til haugen og graven. Flatmarksgravene besto av kullholdige branngraver med grunne ujevne fotgrøfter rundt. Ytre diameter på anleggene var mellom 3 og 3,5 meter. Ett av anleggene lå delvis over haugmassene i nordøstre del av den mindre haugen. Anlegget lå i åpningen til haugens fotgrøft. Gravene inneholdt brente bein av menneske og i ett tilfelle får/geit. Gravgodset besto av personlig utstyr og draktutstyr. Deler av gravgodset er svært fragmentert, herunder bearbeidet beinmateriale (horn/gevir), perler, én mulig brynjeamulett og smeltede biter med kobberlegering. Andre gjenstander har høyere bevaringsgrad. Disse gjenstandene inkluderer to små beslag med T-form, én bøylespenne, én mulig beltering. Gravene og strukturene under den minste haugen er C14-datert på bein eller kull. Foruten en av strukturene med ukjent funksjon er alle dateringene fra folkevandringstid. Dateringene overlapper i stor grad og kan ikke brukes for å etablere en kronologi for gravene på feltet. To av gravene har derimot innbyrdes stratigrafiske forhold som bidrar til en kronologisk inndeling. Gravfeltet har vært i bruk i en kort periode i eldre jernalder og det ble ikke funnet spor etter bosetning på lokaliteten. Eidsvoll prestegård 63/1 Utgravningsområde ligger knappe 100 meter nordvest for Eidsvoll prestegård og 230 meter sør for Eidsvoll kirke. Det ble maskinelt flateavdekket 1400 m², fordelt på to felt, adskilt av Camilla Collets vei. Ett felt lå i dyrket mark og det andre lå i ubrukt del av kirkegården til Eidsvoll kirke. Til sammen ble det avdekket 100 forhistoriske strukturer som omfattet stolpehull, avfallsgroper, esse, kokegroper, koksteinslag, grøfter og groper med ukjent funksjon. Blant stolpehullene ble det skilt ut to, små, firestolperskonstruksjoner. I ett av byggene ble det påtruffet en avfallsgrop fylt med mye latrineavfall. Bygget ved avfallsgropen kan representere en latrine. I to avfallsgroper ble det funnet smieavfall, og like ved én esse. Metallurgisk analyse av funn fra disse strukturene har fastslått at både primær, og (i hovedsak) sekundærsmiing har blitt utført på lokaliteten. Aktiviteten innenfor planområdet er radiologisk datert til perioden 335-1220 e.Kr. Dateringene fordeler seg innenfor fire faser. Fase 2-4 er datert til 670-1220 e.Kr. det vil si slutten av merovingertid til høymiddelalder. I fase 2 består aktiviteten i hovedsak av søppeldeponering. Denne aktiviteten fortsetter i de påfølgende fasene (885-1220 e.Kr.). Det introduseres smievirksomhet i fase 3 da det trolig også oppføres en overbygd latrine på stedet. Analysen av et utvalg metallfunn har påvist spor etter avansert smedhåndverk på lokaliteten som i ett tilfelle kan ha inkludert digelstål. Nedre Dønnum 143/1 Nedre Dønnum ligger på et platå omtrent 1 km nord for Venjar, i et landskap dominert av raviner. På 1990-tallet gjennomførte KHM flere utgravinger i området i forbindelse med byggingen av jernbanen. Det ble blant annet undersøkt to bosetningsområder id 218382 (Felt 1) og id 218384 (Felt 2). Feltavgrensning til førstnevnte overlappet nordlig ytterkant av sikringssonen til det omsøkte området. Lokalitetene er radiologisk datert til yngre bronsealder–merovingertid. Vår undersøkelse i 2017 omfattet maskinell flateavdekking av 573 m². Det ble til sammen påvist 12 forhistoriske strukturer. Disse besto av sju kokegroper/ildsted, ett stolpehull, tre nedgravning og ett fossilt dyrkningslag. Aktiviteten er radiologisk datert til tidsspennet 360 f.Kr.–400 e.Kr. som tilsvarer førromersk jernalder-romersk jernalder. Dateringene fordeler seg innenfor to, separate faser, som er adskilt av 450 år. Tidsspennet er i tillegg delvis eldre enn det som foreligger fra boplassene id 218382 og id 218384. Det var forventet at eventuelle fornminner som ble avdekket skulle være forbundet med tidligere undersøkte bosetningsspor. Resultatene indikerer derimot at de utgjør mindre deler av et større aktivitetsområde der gårdsbebyggelse og tilhørende aktivitet flyttet rundt i området i eldre jernalder. Kråkvål 214/1 og Bjørknes 213/1 Kråkvål ligger omtrent 125 meter sør for Bjørknes. Begge gårdene ligger på en utstikker i Vorma. Landskapet er dominert av skog og dyrket mark. Et kart fra 1806 viser at begge de historiske tunene lå sentralt i innmark, og skogen rundt hadde stor utstrekning. Arkeologiske registreringer i området har påvist flere kulturminner knyttet til utmarksaktivitet. Flere lokaliteter er radiologisk datert. Dateringene spenner fra 385 e.Kr. og fram til 1900-tallet, med vekt på middelalder og nyere tid. I forbindelse med tiltaket ble to lokaliteter undersøkt: Id 215628 på Kråkvål besto av aktivitetsspor, og dessuten én hulvei på Bjørknes, id 156985. Lokalitet id 215628 på Kråkvål lå på en liten høyde i dyrket mark, rett sør for Kråkvålvegen. Det ble maskinelt flateavdekket 2180 m². Til sammen ble det avdekket 18 forhistoriske strukturer. Disse besto av sju kokegroper/ildsted, sju ulike groper/nedgravninger med ukjent funksjon, tre stolpehull og koksteinslag/ryddingslag sannsynlig fra nyere tid. Aktiviteten er radiologisk datert til 385–1390 e.Kr. som tilsvarer romersk jernalder/folkevandringstid – høymiddelalderen. Kun én datering er fra eldre jernalder. Det gjelder en kokegrop. De øvrige åtte dateringene viser 1010–1390 e.Kr., hvorav seks ligger i perioden 1155–1280 e.Kr. det vil si overgangen mellom tidlig- og høymiddelalder. Det er uklart hvilken funksjon gropene har hatt. De har kanskje sammenheng med produksjon i utmark. Tolkningen er basert på funn av bearbeidet brent og ubrent leire, to bryner, flere spiker og nagler av jern og mye nåletre i kullprøvemateriale. Det er likevel uklart hva som eventuelt har blitt produsert her. Hulvei id 156985 på Bjørknes var dekket av blandingsskog. Lokaliteten ligger omtrent 275 meter sørvest for id 215628 på Kråkvål. Den var godt synlig i terrenget med høye jordvoller på hver side. Veiens løp var drøye 60 meter langt. Veien forbandt Kråkvål, gjennom Dytterud, med en eldre allmenning/skogsområde som het Nordre Moen. Undersøkelsen av veien besto av et maskingravd snitt, på tvers av løpet. En kullprøve fra profilet er radiologisk datert til 390–540 e.Kr. som tilsvarer overgangen romersk jernalder-folkevandringstid. Dateringen av kokegropen på Kråkvål og hulveien på Bjørknes til overgangen romersk jernalder-folkevandringstid er to av en håndfull sammenfallende dateringer i nærområdet. Disse dateringene utgjør de foreløpig eldste i området. De kan markere første gang det ble etablert en mer permanent eller gjentatt bruk av området. Dateringene indikerer at aktiviteten på Kråkvål/Bjørknes opphører etter folkevandringstid, og blir først tatt opp igjen i overgangen vikingtid-tidlig middelalder. Prosjektleder: Frode Iversen.en_US
dc.language.isonoen_US
dc.publisherKulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Arkeologisk seksjon
dc.relation.ispartofRapport Arkeologisk utgravning
dc.titleDobbeltspor Gardemo-Dovrebanen del1: Graver, smievirksomhet, latrine, hulvei, aktivitets–og produksjonsspor, Eidsvoll kommune, Akershus.en_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.creator.authorOrvik, Kristin
dc.creator.authorSæther, Kathryn
dc.creator.authorIversen, Frode
dc.identifier.urnURN:NBN:no-71052
dc.type.documentForskningsrapporten_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/67889/1/RPT_A_Eidsvoll_Gardemo_Dovrebanen_Del_I_080419.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata