«(…)långt ute i skogen är man ute på öppna sjön» Sansning, kropp og sted i Tomas Tranströmers Östersjöar

Abstract

I denne oppgaven gjøres en tematisk lesning av stedet som betydningskategori i Tomas Tranströmers langdikt Östersjöar fra 1974, gjennom bruk av ulike typer stedsteori, dessuten begreper fra et fenomenologisk tankegods og kroppsnarratologien. Jeg undersøker også blant annet diktets form ved hjelp av noen begreper fra teori knyttet til langdiktet som undersjanger. Jeg undersøker hvordan ulike stedlige elementer kommer til uttrykk i diktet, vurderer deres beskaffenhet og analyserer hvordan stedene kan ses i forbindelse med sentrale figurer i diktet. Oppgaven undersøker også hvordan den sansende kroppen, som ofte er koblet til stedstenkning, fungerer som meningsdannende i diktet – et aspekt som i tidligere forskning, mener jeg, har vært underkommunisert.