"Jeg er Herrens slave" : Maria, kropp og metaforbruk i Det nye testamentet

Abstract

Denne artiklene tar utgangspunkt i en av vår kulturhistories mest kjente fortellinger om en gravid og fødende kvinnekropp, Maria, Jesu mor. Jeg vil særlig se på hennes dialog med engelen før unnfangelsen. Når engelen henvender seg til Maria og spør om hun vil føde Guds sønn, svarer hun Ἰδοὺ ἡ δούλη κυρίου (Luk 1,38, se også 1,48). Dette uttrykket er gjennomgående oversatt med at hun kaller seg Herrens tjener eller tjenerinne. Det greske ordet kan også oversettes med slave, og det er denne varianten jeg ønsker å reflektere over. Hva betyr det når en ung kvinne sier at hun er tjenestekvinne eller slave og aksepterer å bli med barn? Bruker hun begrepet metaforisk? Hva er forholdet mellom metafor og sosial virkelighet? Hvilken betydning hadde kontekst, kropp og kulturelle forestillinger om kjønn? Paulus sier også i flere av sine brev at han er Guds slave, men han stiller ikke sin reproduktive kropp til disposisjon for Herren, slik Maria gjør. Reproduktiv kapital var det mest verdifulle ved en kvinnelig slave i antikken, og jeg ønsker å lese denne fortellingen og særlig Marias svar inn i en slik ramme. Flere antikke kilder trekkes inn i diskusjonen, samt teoretiske perspektiver fra metafor-forskning og interseksjonalitet.