Deltagelse i museet. En empirisk analyse av estetiske erfaringer i lys av John Deweys teori

Abstract

Oppgaven bygger på en påstand om at publikum og deres opplevelse har fått en stadig større betydning for museets virksomhet. For å underbygge denne påstanden innleder jeg oppgaven med et historisk tilbakeblikk på hermeneutikk som fortolkningslære og utvalgte kunsthistoriske tendenser. Oppgaven orienteres også i to relevante kontekster, henholdsvis performance som kunstform samt forskning i krysningspunktet mellom pedagogikk og kunst. Med dette som grunnlag har jeg formulert følgende problemstilling: Hvordan kan resipienten i et kunstmuseum forstås som deltager og styrker dette perspektivet den estetiske erfaringen? Jeg har tilnærmet meg problemstillingen ved hjelp av John Deweys (2005) estetiske teori og min egen erfaring med utstillingen Hot Pocket vist ved Nasjonalmuseets avdeling for samtidskunst i perioden 21. april 2017 til 03. september samme år. Valget av selvgenererte erfaringer som empirisk grunnlag henger sammen med oppgavens problemstilling. Estetiske erfaringer er komplekse og vanskelig å utrykke uten å redusere den estetiske kvaliteten. Et innsiderperspektiv kan således være mer sensitiv ovenfor det uventede, den emosjonelle tilknytningen og tidsspennet erfaringen strekker seg i. Samtidig byr den valgte forskerposisjonen på metodiske utfordringer for hvilken innsikt oppgaven kan avlede. Analysen av erfaringene med Hot Pocket er strukturert etter problemstillingens tre underspørsmål. I første del av analysen tar for seg hvordan en erfaring igangsettes. Ved å sammenligne to kunstverk beskrives ulike grader av impuls rettet mot verkene. Jo mer av resipienten som involveres i erfaringens igangsettende impuls, jo mer åpen er erfaringen for en helhetlig og estetisk struktur. Enhver impuls retter seg mot et behov. Erfaringene igangsettes med andre ord ikke fordi resipienten liker verkene eller blir umiddelbart tilfredsstilt. Tvert imot starter en erfaring på grunn av en disharmoni resipienten har behov for å gjenopprette. Oppgavens andre underspørsmål undersøker hva som kan forsterke eller svekke erfaringen. For å undersøke dette analyserer jeg erfaringen med fire malerier som opplevdes problematiske og spør om de opplevde vanskene er et positivt eller negativt tegn på erfaringens kvalitet. I Deweys (2005) teori forstås motstand relasjonelt som avstanden mellom resipienten og kunstverket. Motstand indikerer slik muligheten for at en erfaring skal finne sted, men er i Deweys (2005) teori ikke et kvalitativt tegn i seg selv. Motstand vekker derimot emosjoner som, kultivert til en interesse for erfaringsobjektet, kan gjenvinne den tapte harmonien erfaringsobjektet forårsaket. I analysen fremkommer det hvordan utfordringer med å knytte interesse til erfaringsobjektet kan svekke erfaringen. Den emosjonelle kvaliteten er slik å forstå ikke begrenset til en subjektiv respons i meg, men en styrke ved erfaringen. Hvordan min involvering balanseres opp mot kunstobjektets egenart er problemstillingens siste underspørsmål. Analysen tar for seg et verk som utvikler seg til å bli toneangivende for utstillingen i sin helhet. Kunstverket utpeker seg også i det erfaringen preges av egne minner fra barndommen. I Deweys (2005) teori inngår tidligere erfaringer så vel som det nye i situasjonen som materiale for ny erfaring. Det kan likevel ikke utelukkes at persepsjonen av de to var redusert på grunn av en for stram struktur. I så tilfellet kan erfaringen ha vært primært intellektuell fremfor estetisk. Dewey (2005) er likevel tvetydig om det som er intellektuelt dominert kan være en erfaring overhode. Uavhengig av hvorvidt en intellektuell erfaring lar seg gjøre ligger den estetiske kvaliteten i integreringen av alle erfaringens deler, det nye i situasjonen så vel som tidligere erfaringer. Resultatet av analysen vurderes opp mot tre nivåer av deltagelse i Deweys (2005) erfaringsbegrep. Erfaringene med Hot Pocket innfrir som deltagelse i sin grunnleggende form som innebærer en interaksjon mellom resipienten og museets utstilling. Dette utgjør et viktig premiss i det resipientens erfaringer ikke kan anses som subjektive. I interaksjonen tar erfaringen form som et kunstverk, en egen størrelse, resipienten så vel som museet deltar i. Erfaringene med utstillingen innfrir også som deltagelse i konkret betydning, det vil si erfaringens vekselvirkning mellom utadrettet aksjon og innadrettet justering av mentale skjema. Disse utgjør erfaringens grunnleggende struktur hvor erfaringen opphører uten en av disse. Deltagelse er slik å forstå vel så mye å gjennomgå sine omgivelser som utadrettet handling. Deltagelse avhenger følgelig av erfaringens organiske struktur. Når en erfaring er fult ut integrert transformeres interaksjonen til deltagelse og kommunikasjon. Med andre ord er deltagelsen kun fullkommen når erfaringen er så internt integrert at det estetiske er gjort til sin egen hensikt. I analysen av Hot Pocket er det vanskelig å utelukke at ikke andre hensikter også virket inn på erfaringen og slik redusert den estetiske kvaliteten og dertil deltagelse. Deweys (2005) sin teori er imidlertid tvetydig hva gjelder erfaringens ulike hensikter. Deltagelse er med andre ord erfaring, men i likhet med erfaring kan også deltagelsen variere i kvalitet. Deltagerperspektivet i Deweys (2005) teori kan sies å styrke resipientens mulighet for estetiske erfaringer ved å gi innsikt i erfaringens åpne og unike natur. Et perspektiv for motstand er også konstruktivt for resipientens erfaringsmuligheter. De motstridende signalene i Deweys (2005) verksbegrep kan imidlertid være mer i museets interesse enn resipientens. Med et slikt verksbegrep kan museet både stå i relasjon til andre erfaringsarenaer og samtidig figurere som ideal for all annen erfaring. For resipienten kan imidlertid estetiske erfaringer som ideal for all erfaring være mer problematisk i det premissene for deltagelse i museet eller andre arenaer bli mindre synlig.