| dc.description.abstract | I denne oppgaven undersøker jeg hvordan innlærere med serbisk som morsmål realiserer kategorien bestemthet i norsk mellomspråk og hvilke type avvik som eventuelt oppstår. Jeg stiller følgende spørsmål: Hvordan realiserer innlærere med serbisk som morsmål den grammatiske kategorien bestemthet i substantivfraser på norsk, i skriftlige eksemenstekster, og hvilke type avvik oppstår eventuelt fra normen? Tidligere forskning viser at tilegnelse av bestemthet er spesielt vanskelig for innlærere av et morsmål som ikke har markering for denne kategorien (Nordanger, 2017, s. 7; Milovic, 2014, s. 115; Poljakovic, 2013, s. 75). Med tanken på at serbisk ikke har markering for bestemthet, kan vi anta at tilegnelsen av kategorien er en utfordring for serbiske innlærere, og at dette i noen grad gjenspeiles i avvikene gjort i innlærertekstene som er brukt i min undersøkelse. For å besvare forskningsspørsmålet mitt brukte jeg 8 innlærertekster hentet fra ASK-korpuset. Jeg brukte mellomspråksanalysen og næranalyserte bruken av kategorien bestemthet i alle tekster for å se nærmere på korrekt bruk og avvik som oppstår. Målspråksnormene til det norske språket slik de framkommer i Norsk referanse-grammatikk (Faarlund et al., 1997), ble brukt for å avgjøre og forklare mestring og avvik av kategorien bestemthet i innlærertekstene. Informantene viste mestring av den grammatiske kategorien bestemthet. Av 351 substantivfraser er det 232 eksempler på riktig bruk og riktig form. Likevel finnes det en god del avvik i språkproduksjonen til de serbiske innlærerne. Avvikene er ujevnt fordelt og av forskjellige typer. | nob |