| dc.description.abstract | Etter sin introduksjon i det smidige manifestet (Beck et al., 2001) har smidige metoder blitt den foretrukne tilnærmingen for utvikling av IT-systemer. Metodene har endret systemutviklingsfaget etter at de har vist seg godt egnet til å håndtere endringer (Dingsøyr et al., 2012). Metodene, verdiene og prinsippene er mye benyttet for utvikling av digitale tjenester i nye virksomheter som er grunnlagt i den digitale økonomien f.eks. Facebook, Amazon, og Spotify. De har etterhvert også blitt tatt i bruk i store norske virksomheter som f.eks. Finn, Statens Pensjonskasse og Skatteetaten. Metodene blir fremmet for å drive innovasjon innen systemutvikling (Highsmith og Cockburn, 2001) og som en innovasjonsmetode for virksomheter (Rigby et al., 2016b). Denne masteroppgavens belyser utfordringene ved koordinering og kunnskapsoverføring i storskala smidig systemutvikling. Den er gjennomført som en kvalitativ casestudie av Oslo kommunes sitt Program for Elektroniske Tjenester. I oppgaven undersøkes hvilke muligheter og utfordringer kommunen har erfart og hvordan disse kan forklares ut fra teori og relatert forskning. Oppgaven beskriver Lean, de viktigste smidige metodene, og relatert forskning på storskala smidig systemutvikling, koordinering og kunnskapsoverføring. Funnene diskuteres ut fra teori om koordinering og kunnskapsoverføring ved bruk av rammeverkene til Van de Ven et al. (1976) og Carlile (2004). Oslo kommune gjennomfører et storskala smidig digitaliseringprogram under et tradisjonelt offentlig byråkrati. Det er utstrakt bruk av ulike koordineringsmekanismer, spesielt møter. Programmets ledelse gir teamene stor grad av frihet til å benytte smidige systemutviklingsmetoder. Programmet er noe funksjonelt organisert, men utviklingsteamene er teknisk kryssfunksjonelle, og funnene viser også en rekke overleveringer i prosessen, mellom teamene og etatene. Utviklingsteamene benytter DevOps og informantene viser til en kontinuerlig leveranse av nye tjenester og funksjonalitet med god kvalitet. Det er ingen måling av prosessen eller fokus på prosessforbedring. Det er utfordringer med samhandling internt og ut mot etatene, og mangel på ende-til-ende flyt. På tross av programmets mange leveranser har kommunen etablert OSLO:ORIGO med et overordnet ansvar for digitaliseringen. De skal drive innovasjon og eksperimentering med ny plattform. Programmets bruk av smidige metoder og praksiser samsvarer med andre studier, men de benytter ikke kryssfunksjonelle team. De mange overleveringene over kunnskapsgrenser medfører transformasjon av kunnskap og omfattende koordinering. Programmet bør starte måling og innføre kontinuerlig forbedring for å redusere gjennomløpstiden og øke effektiviteten i programmet. Oslo kommune bør samle sine digitaliseringsinitiativ og ta i bruk nye smidige metoder for å øke innovasjonstakten, redusere koordineringskostnadene og kunnskapsgrensene, og etablere en holistisk tilnærming til digital produktutvikling i kryssfunksjonelle team. | nob |