| dc.description.abstract | Bakgrunn og problemområde: Temaet for denne oppgaven er selvregulert læring (SRL), som generelt innebærer et sett av ferdigheter som benyttes for å kontrollere ulike aspekter ved egen læring (Zimmerman, 2011). I de siste 30 årene har SRL vært i fokus særlig i internasjonal utdanningsforskning på grunn av den viktige rollen den spiller for elevers skoleprestasjon. Fenomenet anses også som en relevant tverrfaglig kompetanse som bidrar til å gi elevene verktøy for å takle utfordringene i et kunnskapssamfunn som er i konstant endring. I Norge har temaet blitt adressert som et betydningsfullt satsingsområde som må vektlegges i opplæringen på tvers av ulike fag på alle utdanningsnivå (Norges offentlige utredninger, 2015). Dette pålegger lærere et ansvar, da de naturligvis blir ansett som den viktigste kilden for å støtte utviklingen av SRL hos sine elever. Men forskning viser at det er et gap mellom teori og lærerens klasseromspraksis, særlig når det gjelder å utvikle SRL hos yngre elever (Vandevelde et al., 2012; Dignath et al., 2008; Hopfenbeck, 2011). Denne oppgaven har som mål å undersøke eksisterende nasjonal og internasjonal litteratur for å belyse hvordan lærere kan støtte utviklingen av SRL hos elever på barneskolenivå, med fokus på lærerens rolle og klasseromspraksis. Oppgavens problemstilling er som følger: Hvordan kan lærere støtte utviklingen av selvregulert læring hos barneskoleelever? Metode: Denne masteroppgaven bygger på en teoretisk og empirisk litteraturstudie. Oppgavens problemstilling blir dermed besvart ved å samle inn og vurdere relevant forskning på det aktuelle temaet. Det har blitt foretatt søk i anerkjente databaser, der resulterende litteratur blir anvendt for å belyse hvordan lærere kan støtte utviklingen av SRL hos elever på barneskolenivå. Hovedfunn og implikasjon: Resultatet viser at å støtte utviklingen av selvregulert læring tidlig i skoleårene har en positiv virkning på barneskoleelevers prestasjon, strategibruk og motivasjon. Resultatet viser også at utviklingen av SRL er sterkt påvirket av lærerens praksis og tilrettelegging av klasse- og læringsmiljø. Studiene belyser følgende elementer som læreren bør vektlegge for å støtte utviklingen av SRL hos elever, særlig i de første skoleårene: • Kvalitet i lærerens interaksjon og dialog med elevene som sikter på å synliggjøre prosesser i selvregulert læring. • Organisere undervisning og læringsaktiviteter som gir anledning til høy grad av elevinvolvering gjennom å gi elevene muligheten til å kontrollere og foreta valg om sin egen læringsprosess og prestasjon, være med på å planlegge læringsaktiviteter, øve seg på å sette opp mål for læring og evaluere eget og andres arbeid. • Under læringsaktiviteter bør lærere vektlegge kombinasjoner av ulike type strategier for å øke elevenes repertoar av disse. Lærere bør også fokusere på dialog som fremmer metakognitiv refleksjon om hvorfor, når og hvordan en anvender ulike strategier. • Gi gradert støtte gjennom stillasbygging av elevenes ferdigheter, tilpasse utfordringer som er innenfor den enkelte elevs proksimale utviklingssone, gi instrumentell støtte gjennom å oppmuntre, veilede, tilrettelegge, samt gi nyttige og konstruktive tilbakemeldinger, som vil fremme deres kapasitet til planlegging, oppgaveutføring, selvrefleksjon, kontroll og gradvis utvikling av ansvar for egen læring. Konklusjon: Barneskoleelever har forutsetningen for å starte prosessen med å utvikle selvregulert læring, men det krever en pedagogisk praksis der elevene får betydelig og kontinuerlig erfaring med mulighet for å observere kompetente modeller og praktisere ulike SRL-ferdigheter som å planlegge, sette læringsmål og evaluere seg selv. Lærerens rolle er å modellere, veilede, støtte, tilpasse innføring av strategier, tilrettelegge for samarbeid og felles utforsking, samt gi elevene mulighet og tid til refleksjon og diskusjon. | nob |