| dc.description.abstract | Dette forskningsprosjektet er en korpusbasert undersøkelse av distribusjonen av te som infinitivsmerke i norsk. Hovedformålet med oppgaven er å belegge hvor i Norge vi finner bruk av infinitivsmerket te, med grunnlag i søk i talemålskorpus. Et annet sentralt formål er å besvare spørsmålet om hvordan dialekttrekket kan ha utviklet seg. I analysen vil det bli skilt mellom to varianter av te som infinitivsmerke: tea og teb. Tea defineres som forekomster av te i konstruksjoner hvor vi i skriftspråket har infinitivsmerket å (i ånna dåo va dæ te slao me ljao (type 1), de e så lett te baka (type 2b), dar va ittje rå te vågga dei (type 3b), bare førr te kvila seg litt (type 4a), dær skulle nåkke te te kåmme åværens da (type 4b), de bler jo edd mye rimelier bofårhåll ijenn enn te kjøpe (type 4c), e bynnte te hokksa kor da saog ut (type 5b)). Tea oppfattes som et rent infinitivsmerke. Teb. defineres som forekomster av te i konstruksjoner hvor vi i skriftspråket bruker til å (go te skrive (type 2a), ti te lesa (type 3a), sku e te sæi (type 5a)). Teb oppfattes som et mindre prototypisk infinitivsmerke. Den innsamlede empirien viser at tea i størst grad er utbredt i vestnorsk. Korpusbeleggene viser også treff på tea i midlandsk og trøndersk. Jeg har funnet belegg for tilfeller av teb i alle landets undersøkte dialektområder; i nordvestlandsk, sørvestlandsk, sørlandsk, midlandsk, østlandsk, trøndersk og nordnorsk. I nordnorsk er det bare funnet belegg av teb. I områdene hvor det er funnet belegg for tea er det også funnet belegg for teb. Den innsamlede empirien viser at det finnes belegg for at bruken av et infinitivsmerke te har en videre distribusjon enn det som før har vært antatt. Når det gjelder tes språkhistoriske utvikling, åpner ikke materialet for bastante konklusjoner. Det blir argumentert for at det er rimelig å anta at teb er et steg på veien mot tea. I likhet med flere andre forskere, ser jeg utviklingen som et tilfelle av grammatikalisering. | nob |