Hide metadata

dc.contributor.authorHande, Tanja
dc.date.accessioned2019-03-14T23:45:56Z
dc.date.available2019-03-14T23:45:56Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.citationHande, Tanja. Samhandling i nødmeldetjenesten. Master thesis, University of Oslo, 2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/67188
dc.description.abstractSammendrag Bakgrunn: Fredag 22. juli 2011 ble Norge rammet av det verste terrorangrepet siden andre verdenskrig. Åtte mennesker ble drept da bilbomben gikk av i regjeringskvartalet. 69 ungdommer ble senere skutt på Utøya i Buskerud. kl. 15.25.58 kom den første identifiserte nødsamtalen inn til akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) Oslo og Akershus. Til sammen ble det registrert cirka 80 nødmeldinger til AMK sentralen etter eksplosjonen. De fire medisinske operatørene som var på jobb den aktuelle ettermiddagen klarte å besvare cirka halvparten av samtalene. I løpet av de første tre minuttene ble ti akuttambulanser, en legebil, operativ leder helse (nå innsatsleder Helse) og en motorsykkel bemannet med ambulansepersonell dirigert til regjeringskvartalet. Rapportene i etterkant hevdet at det var manglende samhandling og kommunikasjon mellom helse og politi denne dagen. Det førte til unødig forsinkelse i framrykning av helsepersonell, uten at rapportene hevder at dette fikk fatale konsekvenser. Formål: Hovedformålet med denne oppgaven er å undersøke hvilke kjerneforutsetninger som bør ligge til grunn for å nå anbefalingene som 22. juli kommisjonen og Helsedirektoratet har fremsatt knyttet til samhandling mellom nødetatene. Metode: En kvalitativ dokumentanalyse. Det er litteratur som allmennheten har tilgang til. Det er tre rapporter inkludert; 22. juli kommisjonen, Helsedirektoratet sin rapport om «læring for bedre beredskap» og sluttrapporten til Helsedirektoratet som kom tre år senere. Resultater: Litteraturgjennomgangen ga ikke svar på hvilke kjerneforutsetninger Gjørv- kommisjonen og Helsedirektoratet mente burde ligge til grunn. Det kom ikke frem konkrete tiltak for å ivareta samhandling. Derfor fortsatte jeg å søke i teorien, der fant jeg tre aspekter på kjerneforutsetninger som kan gjøre at anbefalingen om bedre samhandling kan nås. Konklusjon: De kjerneforutsetninger som bør ligge til grunn for å nå anbefalingene er Crew Resource Management (CRM), korrekt radiosambandskommunikasjon og god ledelse. Bakgrunnen for disse kjerneanbefalingene er at kommunikasjon er den viktigste prosessen i alle organisasjoner. CRM innebærer en strukturert måte å bruke kommunikasjon på. Gjennom bruk av sjekklister og repetisjon kan man skape teamfølelse og redusere feil. Gjennom riktig bruk av prosedyrer for radiokommunikasjon vil belastningen på radionettet reduseres. Det vil bidra til at viktig kommunikasjon har prioritet. Den siste kjerneforutsetningen handler om ledelse. Ingen av kjerneforutsetningene vil kunne gjennomføres dersom ikke leder legger til rette med systemer og struktur i organisasjonen.nob
dc.description.abstractBackground: Friday July 22nd 2011 Norway was hit by the worst terror attack since World War 2. Eight people were killed when the car bomb exploded in the government quarter in Oslo. Later that day 69 youths were shot at Utøya in Buskerud. At 15.25.28 the first identified emergency call was registered at the medical despatcher in Oslo-Akershus. A total of eighty phone calls were registered, but the medical operators only managed to answer about half of these calls. During the first three minutes ten ambulances, one ambulance with anesthesia, a motorbike and operating leader was sent to the government district. The final report after the terror attack claimed that communication between health and the police was inadequate this day. This led to unnecessary delays in advancing health professionals. The commission claimed that it did not have fatal consequences. Aim: The purpose in this text is to find out what kind of core assumptions are required to reach the recommendation made by the commission in relation to interaction. Methods: A qualitative analysis of public documents. This is literature with open access for everyone. I`ve analyzed the July 22nd commission and the health department’s report about “learning for better readiness” and the final report by the health department witch came three years later. Result: The literature review did not give any answers of what the July 22nd commission and the health department meant with the core assumptions. Therefore I continued searching in the theory to find core assumptions that can make the recommendation of better interaction reachable. Conclusion: I`ve come up with three aspects that can be core prerequisites for reaching the recommendations. The aspects are Crew Resource Management CRM, correct radio communication and the importance of good management. Communication is the most important process in every organization and that is the reason why I’ve come up with these core assumptions. CRM involves a structured way to use communication. True checklist and repetitions we can make team spirit and reduce mistakes. The next assumption is correct radio communication procedures. That will reduce unnecessary noise and will contribute to the importance of important communication. The last assumption is management; none of these core assumptions will be reachable unless the leader makes it possible by using systems and structure in the organization.eng
dc.language.isonob
dc.subject
dc.titleSamhandling i nødmeldetjenestennob
dc.title.alternativeInteraction in emergency serviceseng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2019-03-14T23:45:56Z
dc.creator.authorHande, Tanja
dc.identifier.urnURN:NBN:no-70379
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/67188/1/Masteroppgave-Tanja-Hande.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata