Kommunikasjon, synlighet og involvering. En kvalitativ studie av hvordan ledere for klinisk service opplever kommunikasjon med klinikk- og avdelingsledelse.

Abstract

Bakgrunn: Denne studien tar for seg klinisk service, en samling faggrupper som det finnes lite forskningslitteratur på i norsk sammenheng. I studien inngår faggruppene ergoterapi, sosionomtjeneste, klinisk ernæringsfysiologi, logopedi og fysioterapi i betegnelsen klinisk service. Faggruppene har varierende organisering i spesialisthelsetjenesten. Denne studien tar utgangspunkt i et norsk helseforetak der klinisk service-seksjoner yter tjenester til ulike avdelinger og klinikker, også der de selv ikke har organisatorisk tilhørighet. For å utvikle sine tjenester i takt med pasientens og helsetjenestens behov, har ledere av klinisk service behov for kommunikasjon og samarbeid med andre ledere i helseforetaket. Formål: Denne studiens formål er å undersøke betydningen av kommunikasjon med klinikk- og avdelingsledelse i spesialisthelsetjenesten, sett fra seksjonslederperspektivet i klinisk service. I dette ligger også å undersøke hvordan seksjonslederne opplever sine muligheter for å medvirke i og påvirke prosesser og beslutninger gjennom de kommunikasjonslinjene som finnes i helseforetaket i dag. Metode: Det er benyttet kvalitativ metode, og data er innhentet ved hjelp av semistrukturerte intervjuer med 12 seksjonsledere for klinisk service i helseforetaket. Data er analysert med tematisk analyse, med en induktiv tilnærming til materialet. Datainnsamlingen er gjennomført i perioden juli-september 2018. Resultater: Resultatene tyder på at kommunikasjon med klinikk- og avdelingsledelse først og fremst har betydning innenfor egen seksjon og avdeling. Det oppleves en mangel på formelle kommunikasjonslinjer og ansvar knyttet til drift ut over egen klinikk, noen steder også ut over egen avdeling. Det benyttes en rekke uformelle og horisontale kommunikasjonslinjer for å øke fagenes muligheter til påvirkningskraft, synlighet og involvering. Resultatene kan også tyde på at bevisstheten rundt helseforetakets egne formelle linjer for å ivareta faglig samordning er lav. Videre anbefalinger: det anbefales å se nærmere på hvordan faglige, formelle kommunikasjonslinjer fungerer i helseforetaket, for å bedre kunne vurdere om det trengs en tydeliggjøring av de eksisterende, formelle linjene eller en endring og mulig nyopprettelse av kommunikasjonslinjer for klinisk service i helseforetaket.