| dc.description.abstract | Bakgrunn Parkinsons sykdom (PD) er den vanligste aldersrelaterte nevrodegenerative tilstanden i befolkningen, etter Alzheimers sykdom. PD rammer først og fremst den eldre del av befolkningen og omtrent to prosent av eldre over 80 år. Fire prosent av pasientene får påvist sykdommen før de er 50 år gamle. Det er 1,5 ganger mer sannsynlig at menn rammes enn kvinner. Det anslås at syv til ti millioner mennesker globalt har PD. I Norge har anslagsvis 7500 personer fått diagnostisert sykdommen. Det er anslått at halvparten av dem trenger hjelp fra det offentlige. Fem prosent av alle på sykehjem har Parkinsons sykdom. Merkostnadene for økt sykehjembehov er beregnet til omtrent 1 milliard kroner årlig, mens kostnadene til medikamenter ligger på omtrent 120 millioner kroner. Myndigheter stiller i økende krav til dokumentasjon på hva medisinsk behandling koster. Befolkningsframskrivinger indikerer at antall mennesker med PD vil doble seg mot 2040. En oversikt over hva denne nevrodegenerative sykdommen koster samfunnet kan være nyttig når man skal fordele knappe ressurser på en rettferdig måte. Formål med masteroppgaven Formålet var å anslå hva Parkinsons sykdom kostet i 2017 med hensyn til bruk av medikamenter, bruk av fastlege og praktiserende spesialist, trygdekostnader og utbetalinger av sykepenger, samt behandling på sykehus (døgnopphold og kirurgisk behandling) og sykehjem. Vi ville dessuten kartlegge overordnede trender nasjonalt med hensyn på følgende i perioden 2004-2017: Bruk av antiparkinsonmidler, antall brukere fordelt etterpå kjønn, medikamentell kostnadsutvikling, forskjell i bruk av ulike antiparkinsonmidler, eventuelle fylkesvis forskjeller i bruk av antiparkinsonmidler. Metode Data ble innhentet fra forskjellige helseregistre. For beregning av medikamentelle kostnader ble det innhentet data hos Reseptregisteret. IPLOS-databasen ble kontaktet i forbindelse med beregning av sykehjemkostnader. KUHR-databasen ble benyttet for å beregne kostnadene for behandling utenfor sykehus (fastlege og praktiserende spesialist). NAV-Statistikk ble spurt for å få tilgang til data i forbindelse med beregning av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd grunnet Parkinsons sykdom i 2017. NPR-databasen ble brukt til å kalkulere kostnader for behandling på sykehus (polikliniske konsultasjoner, døgnopphold, og kirurgisk behandling med dyp hjernestimulering). Resultater Antall brukere av antiparkinsonmidler har økt i perioden 2004-2017. I 2004 var det 9304 brukere (4374 kvinner og 4930 menn), i 2017 var dette økt til 13.644 (5755 kvinner og 7889 menn). Det varer flere menn enn kvinner både når man ser på antall brukere av antiparkinsonmidler og sykemeldte. Funnet tilsier også at forskjellen mellom kvinner og menn har økt fra 2004 til 2017: Mens det var 11 prosent flere menn enn kvinner blant brukerne i 2004, var det 27 prosent flere menn blant antiparkinsonmiddelbrukere i 2017. Når det gjelder kjønnsforskjeller blant sykepengemottagerne, var det 319 menn og 199 kvinner som mottok sykepenger grunnet PD i 2017. Her ser vi at det er 62 prosent flere menn blant de som får sykepenger. Kostnad grunnet Parkinsons sykdom er i 2017 høyest for sykehjemopphold og lavest for arbeidsavklaringspenger. Det er lavere kostnad ved poliklinisk konsultasjon hos praktiserende spesialist utenfor sykehuset. Det er ingen sikker fylkesvis variasjon i antall brukere per 1000 innbyggere som kan relateres til nevrologdekning i fylke. Forbruk av levodopa-preparater går ikke ned til tross for at mange nye antiparkinsonmidler er kommet på markedet siden L-dopa ble introdusert for behandling av PD på 1960-tallet. Konklusjon Antall brukere av antiparkinsonmidler er økende fra 2004 til 2007, spesielt blant menn. Våre data indikerer at prevalensen av Parkinsons sykdom ikke lenger er på 8000 personer, men kan ha økt til minst 13.000 i Norge. Testing av de to oppgitte hypoteser viser for det første at tradisjonelle antiparkinsonmidler øker selv om nye medisiner er kommet på markedet. For det andre at vi ikke fant fylkesvis samvariasjon mellom nevrologdekning og forbruk av antiparkinsonmidler. Parkinsons sykdom har høye samfunnsøkonomiske kostnader som kan ventes å øke med økende antall eldre i befolkningen. Fra et samfunnsøkonomisk ståsted bør det forskes mer på tiltak som kan forsinke sykehjembehov – her har det offentlige mest å spare med tanke på utgifter. Forskrivningen av antiparkinsonmidler ser ut til å følge anbefalingene fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser (NKB). Praksis i Norge synes generelt å være i samsvar med behandlingsanbefalingene i UpToDate-databasen. | nob |