Kostnader og ressursbruk ved behandling av obstruktiv søvnapné.

Abstract

Obstruktivt søvnapnésyndrom (OSAS) er en tilstand som karakteriseres av snorking med pustestopp under søvn. Forekomsten er økende og epidemiologiske data viser hyppighet på rundt 10 % i den voksne befolkningen. I denne oppgaven beskrives syndromet og de tre behandlingsmulighetene som tilbys. Dette er CPAP (pustemaske tilkoblet maskin), søvnapnéskinne (tannavstøp tilpasset av tannlege) og kirurgi i øvre lufteveier / svelget (operasjon i narkose). CPAP er førstevalget og tilbys over 80 % av pasientene og alvorlig syke skal alltid tilbys denne behandlingen. Derfor er kun 50-60 % av pasientene kandidater for alle tre alternativene. Hvert behandlingsforløp beskrives i forhold til hvordan det er strukturert og gjennomføres. Ut i fra dette beregnes alle kostnader tilknyttet hver behandling. Kostnadene deles inn i sykehusnivå og i totalkostnad (samfunnsøknomisk nivå). På sykehusnivå beregnes hva som beslaglegges av personellressurser samt innkjøp av utstyr eller behandlingshjelpemidler. På samfunnsnivå beregnes fravær fra arbeid, gjennomsnittlig reisetid og kostnader tilknyttet reisen og konsultasjonene. Tallmaterialet baserer seg på behandlingsdata fra Drammen sykehus i 2017 og i tillegg statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og DRG-systemet. Resultatene viser at CPAP er det klart beste økonomiske alternativet både på sykehusnivå og på samfunnsnivå. I forhold til CPAP blir behandling med søvnapnéskinne 66 % dyrere, mens kirurgisk behandling blir 81 % dyrere totalt sett (samfunnsøkonomisk). Den største delen av kostnadene ligger utenfor sykehus, og andelen som ligger på sykehusnivå er 30 % for kirurgisk behandling, 41 % for søvnapneskinne og 40 % for CPAP. Beregningene viser også at det er mest økonomisk å tilby behandling med søvnapnéskinne hos tannlege ansatt på sykehus i stedet for å benytte eksterne tannleger. Det er beregnet eget kostnadsoverslag for pasienter med lang reisevei og for pasienter som ikke er i arbeid (pensjonister og uføre), uten at dette gir spesielle endringer behandlingsmetodene imellom. Resultatene burde være av interesse for alle som tilbyr behandling for obstruktiv søvnapné. Resultatene støtter at det etablerte behandlingsregimet, der hovedandelen tilbys CPAP som førstevalg i behandlingen, er fornuftig. Det er nødvendig å kunne tilby alternativer ettersom en del av pasientene har utfordringer med å gjennomføre denne behandlingen.