Sykepleieres fremgangsfortelling- en narrativ analyse av dagbøker skrevet til pasienter på intensivavdeling

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å utforske innholdet i, og hvordan sykepleiere skriver fram fortellingen i dagbok til pasienter innlagt på intensivavdeling. Mange pasienter husker lite eller ingenting etter et intensivopphold. Virkelige og uvirkelige minner kan gi psykiske plager i ettertid. For å fylle hullet i hukommelsen, og for at eventuelle minner skal bli forståelige for pasientene, skriver sykepleiere dagbok til pasientene om hva som skjedde under intensivoppholdet. Tidligere forskning har vesentlig vært rettet mot å undersøke om dagbøker kan redusere psykiske plager som mange tidligere pasienter strever med. Forskning med fokus på hva dagboken inneholder og hvordan den er utformet er begrenset og etterspurt, og dette er bakgrunn for å gjøre denne studien. Studien har en kvalitativ tilnærming med narrativ teori som teoretisk rammeverk. I datamaterialet inngår fire dagbøker bestående av sykepleieres tekstnotater og fotografier fra intensivopphold ved et universitetssykehus. Dagbøkene er studert ved hjelp av narrativ analyse. Sentrale spørsmål for analysearbeidet var «hva velger sykepleiere å ta med i dagboken» (innhold) og «hvordan uttrykker de seg» (struktur og språk). Min analyse viser at historien sykepleierne konstruerer bærer preg av å være en omsorgsfull fremgangsfortelling. Dagbokens innhold består av hendelser som bidrar i en positiv retning. Disse hendelsene er i forgrunnen. Hendelser som er av negativ karakter nedtones eller utelates. Fortellingen endres fra å ha en nøktern og opplysende form i begynnelsen når pasienten er i en kritisk situasjon, til å fokusere på trygghet, sykepleiernes opprettholdelse av dagliglivet og deres kamp for pasienten i dagbokens midte. Her er sykepleierne hovedkarakterer, og ved at deres gjøremål er i forgrunnen opprettholdes en håpefull form på dagboknarrativet til tross for en usikker situasjon. I dagbokens avslutning er pasienten hovedaktør, og sykepleierne trekker seg tilbake i fortellingen. Dagboken fylles her med motivasjon og oppmuntring, og fokus legges på positiv utvikling videre for pasienten.

The aim of this study is to explore diaries written by nurses to patients during intensive care, with emphasis on analysing the stories’ content and how they are constructed. Many patients remember little or nothing after an intensive care unit (ICU) stay. Both delusional and factual memories may cause psycological problems after intensive care. In order to fill the memory-gap, and to help patients make sense of their memories, the nurses write a diary to the patients about events and the trajectory of the ICU stay. Previous research has investigated whether diaries can reduce the psycological problems that many former critically ill patients are struggling with. Research focusing on the content and structure of the diary is limited and demanded, and this is the background for this study. This study applies a qualitative approach, with narrative theory as the theoretical framework. Four diaries consisting of nurses' textnotes and photographs from the ICU stay at a university hospital were studied using narrative analysis. Key questions for the analysis were; what do nurses choose to include in the diary (content) and how do they express themselves (structure and language)? The story created by nurses in the diaries had the form of a caring narrative of progress. The diary content encompasses events that contribute in a positive direction, and these events are in the forefront. Events of a negative nature are tuned down or omitted. The narrative changes from being sparse and informative in the beginning when the patient’s situation is critical, to focusing in the middle on mediating safety, the nurses maintenance of everyday life and their struggle for the patient. Here the nurses are the main characters, and by describeing their tasks a hopeful form is maintained despite the uncertain situation. In the end of the diary the patient becomes the main actor and the nurses take a step back in the narrative. Here the diary is filled with motivation and encouragement, and the focus is on further positive development for the patient.