| dc.description.abstract | Temaet for oppgaven er taushet hos mistenkte som bevis for straffeskyld. Er den tause skyldig? Det er naturlig å tenke at en mistenkt som velger å forholde seg taus, har noe straffbart å skjule, og derfor må være skyldig. En slik presumsjon er ikke rettslig holdbar. Enhver som er mistenkt eller siktet i en straffesak har rett til å forholde seg taus. Retten til taushet er et element i vernet mot tvungen selvinkriminering. Selvinkrimineringsvernet innebærer at vedkommende ikke er forpliktet til å aktivt bidra til egen domfellelse, ved for eksempel å avgi forklaring eller utlevere bevis. Problemstillingen som behandles i oppgaven er: I hvilken grad kan det trekkes bevismessige slutninger fra taushet hos mistenkte? Å tillegge mistenktes taushet bevismessig vekt, støter an mot vedkommendes rett til vern mot tvungen selvinkriminering. Fra et kunnskapsteoretisk perspektiv er spørsmålet om taushet har bevisverdi. Fra et normativt perspektiv er spørsmålet om, og i hvilken grad, taushet kan tillegges bevismessig vekt i bevisvurderingen. Det avgjørende i denne vurderingen, er om det er i samsvar med mistenktes rett til en «fair (…) hearing» etter EMK art. 6. nr. 1. | nob |