SAME, SAME, BUT DIFFERENT - en analyse av rommet mellom tolking og fortolking

Abstract

Jeg har gjennomført feltarbeidet blant tolker som jobber i Oslo, og denne oppgaven handler om møtet mellom offentlig sektor og fremmedspråklige i Norge; møter hvor tolker på forskjellige språk benyttes. I oppgaven vil jeg se på rommet mellom hva en tolk kan oversette innenfor rammene av sitt ansvarsområde, og hva som eventuelt blir "hengende igjen i lufta" mellom samtalepartnerne. Eller er det slik at noe av informasjonen fra det som er uttalt på det ene språket forsvinner idet budskapet oversettes til det andre? Hva er eventuelt dette som blir "lost in translation". Selv om en kan ta budskapet ut av et språk for å transplantere det i et annet, klinger likevel noe av språket og kulturen det opprinnelige budskapet har sin opprinnelse i ved det som overføres i tolkingen. Hva er det som ikke kommer frem, eller som "overhøres" idet budskapet får sin form på norsk? Når avstanden til den opprinnelige ytringen minskes kan man fort risikere å fortolke denne ytringen inn i egne referanserammer. Hvordan forholder tolken seg til disse problemstillingene, når yrkesetikken og rammene for utøvelsen av yrket ikke alltid stemmer overens med den praktiske hverdagen de opplever? Bourdieus begreper doxa og diskurs (Bourdieu, 1977) kommer inn i bildet - hva er oppe til diskusjon og hva er bare vedtatte sannheter? Hva er dette som, selv om det er uttalt, ikke blir oppfattet eller forstått av tilhørerne (i hvert fall tilhørere som ikke kritisk lytter og er klare over sitt eget fortolkningsansvar). Kan de fremmedspråklige tolkebrukerne ende opp som en "muted group" slik Edwin Ardener beskriver? (Ardener, 1975a). Selv ved bruk av tolk er ikke forståelsen mellom tolkebruker og den offentlig ansatte nødvendigvis helt overlappende – og som oftest er den offentlige parten som eier definisjonsmyndigheten for hva som blir "resultatet" av samtalen.

This thesis will look into how the public sector in Norway meets non-Norwegian speakers in settings where there is an interpreter present to mediate between the two languages spoken. I have conducted a fieldwork using participant observation as a method, where I have looked into some aspects of what it means to be an interpreter in this setting. I have also looked into the problems of translation, mainly if it is possible to be understood or if, even when using an interpreter, the message fails to come through in the intended way. Are the non-Norwegian speakers effectively being rendered a "muted group", according to Edwin Ardener (1975) understanding in this context? Do doxas (Bourdieu, 1977) prevent people from living their inquisitive nature and gaining accsess to "the Other’s" life world?