Utfører helsehus tjenester etter hensikten?

Abstract

Sammendrag Fire sykehjem i Oslo kommune ble til helsehus i juni 2015. Helsehusene ble etablert for å realisere intensjonene i samhandlingsreformen. Ved å utføre helsetjenester skulle helsehusene bidra til færre innleggelser på sykehus, og at sykehusoppholdene blir kortest mulig. Samfunnet er stadig i endring, og man har anslått at i 2040 så vil Oslo kommune ha betydelig flere innbyggere over 67 år. Høyere levealder medfører aldersrelaterte sykdommer, og det er behov for en helsetjeneste som takler utfordringene som dette innebærer. Byrådet i Oslo ville gjennom sin politikk satse på en mer bærekraftig eldreomsorg. Eldregenerasjonen i dag har flere ressurser enn tidligere generasjoner når det gjelder økonomi, utdanning og helse. Ved å utnytte disse ressursene og gjennomføre egnede tiltak, vil kommunen hjelpe eldre til å bli mer selvhjulpne. Oslo kommune satser på høy livskvalitet hjemme slik at færre eldre har behov for sykehjemsplass. Opprettelsen av helsehus var et av tiltakene for å oppnå dette målet. Dette var en av kommunens tiltak for å løse utfordringene fra samhandlingsreformen. Målet med denne studien var å få et innblikk i hvordan helsehusene fungerer, og hvilke muligheter og begrensninger de har til å levere tjenester etter hensikten. Jeg vil forsøke å forklare dette med et instrumentelt perspektiv. Jeg har benyttet kvalitativ metode. Jeg har gått gjennom relaterte dokumenter som sier noe om prosessen rundt opprettelsen av helsehus. Det er gjennomført ni semistrukturerte intervjuer av avdelingsledere og sykepleiere i tre kommunale helsehus. I studien er det avdekket flere funn som viser behov for en helhetlig behandling gjennom kommunikasjon og samhandling mellom de tre aktørene: sykehus, helsehus og bydel. Helsehusene trenger bedre tilrettelegging og ressurser for å kunne utføre oppgavene de er tiltenkt. Funnene viser at helsehusene i stor grad bidrar til å oppnå målsettingene om færre sykehusinnleggelser og sykehjemsopphold. Det er imidlertid også en del uønskede konsekvenser av å sende pasienter hjem, og dette kan medføre redusert livskvalitet. Vurdert i et instrumentelt perspektiv oppleves derfor ikke opprettelsen av helsehus fullt ut som et resultat av en formålsrasjonell prosess.

Summary In June 2015 four nursing homes in Oslo Municipality were transformed into Health Houses (Helsehus). These Health Houses were established in order to achieve goals of The Health Care Interactive Reform. The Health Houses are meant to provide health services and thus reduce the number of hospitalizations as well as the duration of the patients' stay in hospitals. It is estimated that Oslo Municipality in 2040 will have a significant higher number than today of inhabitants more than 67 years old. Increased life expectancy means more age-related diseases. Thus there will be a need for a health service that can handle these challenges. The policy of the Oslo City Council was to achieve a more sustainable elderly care. The older generation of today has stronger economy, longer education and better health than previous generations. By exploiting these strengths and making some suitable initiatives, the City Council wanted to help more elderly people to care for themselves. By emphasizing quality of life at home, the City Council wants to reduce the need for hospitalization. The establishment of Health Houses was one of the initiatives to achieve this goal, in accordance with The Health Care Interactive Reform. My aim for this thesis is to get a better understanding of how the Health Houses work, and what opportunities and challenges they bring in order to deliver relevant health service. I will explain this from an instrumental perspective. I have used a qualitative method. I have studied documents concerning the process that led up to the establishment of Health Houses. I have done nine semi-structured interviews of managers and nurses from three Municipal Health Houses. My study has revealed a need for better communication and interaction between hospitals, Health Houses and the local authority, in order to attain a more comprehensive treatment of the elderly. The Health Houses need more facilitation and resources if they are to carry out the tasks they have been given. My study indicates that the Health Houses to a large extent contributes to achieve the targets of fewer patients in hospitals and nursery homes. However, there are some unwanted consequences of sending the patients home, and these consequences can reduce their quality of life. Therefore I cannot say, from an instrumental perspective, that the Oslo Municipality through the establishment of Health Houses has achieved all its goals.