| dc.description.abstract | Svinesundprosjektet er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt organisert og administrert av Universitetets kulturhistoriske museer (UKM). Prosjektet har gått over en femårsperiode, fra år 2000 til 2004. Bakgrunnen for prosjektet er etablering av ny trase for Europavei 6 fra Svingenskogen i nord til riksgrensen i sør, i Halden kommune, Østfold (figur 1). Formålet med prosjektet er, som Kulturminneloven legger opp til, å ivareta de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av den nye veien, og deres informasjonspotensiale på en best mulig måte. Resultatene fra utgravningene er publisert i de tre første bindene om Svinesund (Glørstad 2002a, 2003a, 2004a). Dette bindet av UKMs Varia er den fjerde og siste av planlagte utgivelser av resultatene fra utgravningene ved Svinesund, og skal ta for seg mer overordnede problemer og resultater. Svinesundprosjektet må regnes som et stort og relativt komplekst utgravningsprosjekt som berører en hel rekke problemfelt innen arkeologien. Først og fremst har man de rent faglige forhold, men også kulturminneforvaltningens forhold til samfunnsutbyggingen aktualiseres. Store prosjekter genererer videre mye administrasjon av personale og økonomi, noe som setter krav til prosjektets organisasjon. I tillegg til de faglige resultatene fra prosjektet, høstes det derfor også erfaringer av administrativ og forvaltningsmessig art, som kan ha interesse for ettertiden. En del av disse momentene, som er vurdert å ha allmenn verdi, vil berøres i dette fjerde bindet om prosjektet. Her vil det også de naturvitenskapelige undersøkelsene, som det ikke tidligere er redegjort for, presenteres samt en del resultater som berører metodiske forhold. Det er spesielt arbeidet med fosfatkartering av boplassene som diskuteres i detalj. Disse undersøkelsene er så langt kun sporadisk nevnt i de tre første bindene. Her vil både metoden, undersøkelsesresultatene og tolkningsmodeller for disse diskuteres. Som det framgår av kapittelet om fosfatkartering, ble ikke resultatene entydige og helt lette å tolke for prosjektets ansatte. Når de likevel tas med, er det fordi prosjektet anser det som viktig å presentere de problemene som oppsto, for dem som kanskje i større grad enn Svinesundprosjektet vet å tolke fosfatanalyser, og for dem som sysler med tanker om å bruke liknende analyser ved framtidige undersøkelser. I begge tilfeller kan også negative resultater være av stor interesse. Det teoretiske rammeverket for Svinesundprosjektet er tatt med for å gi leseren en større forståelse av den vitenskapelige bakgrunnen for de konkrete undersøkelsene. Likeså er hovedlinjene i den kronologiske utviklingen gjennom deler av atlantisk og subboreal tid diskutert, både på bakgrunn av Svinesundundersøkelsene alene og i relasjon til annen forskning og andre undersøkelser i regionen. Gjennomgangen munner ut i en skisse av den kulturhistoriske utviklingen i området fra nøstvetfasen til eldre jernalder. Denne skissen berører så vidt en del av de problemene og forskningsfeltene som ble presentert i kapittelet om det teoretiske rammeverket for prosjektet. Men perspektivet er på ingen måte uttømt. Svinesundprosjektet har hatt en bevisst strategi for generering og bruk av digitale data. Her presenteres både de mer generelle betraktningene bak valg av strategi og bruk av GIS (geografiske infonnasjonssystemer) spesielt. De aller fleste aspekter av formidlingsvirksomheten innen prosjektet er omtalt. Her er også en presentasjon og vurdering av formidlingsgravningen som ble gjennomført i 2002. Med bind fire om Svinesund er intensjonene med prosjektets publiseringsstrategi realisert. Praktisk talt alle data fra prosjektet er nå gjort tilgjengelig for allmennheten og framtidig forskning.
Prosjektleder og redaktør: Håkon Glørstad. | en_US |