Til valgstreik? En undersøkelse av stortingsvalgene i Gjøvik, Grimstad og Levanger i perioden 1885–1903 i lys av problemene ved valgordningen

Abstract

Denne oppgava tar for seg hvordan velgerne, partiene og avisene i byene Gjøvik, Grimstad og Levanger forholdt seg under stortingsvalgene i perioden 1885–1903. Valgordningen og kretsinndelingen førte til at velgerne i disse byene, samt i åtte andre byer på landsbasis, ble fratatt (så godt som) enhver form for innflytelse på resultatene under stortingsvalgene. Uavhengig av hvilket parti de stemte på, så var det velgerne og valgmennene fra en annen, større bykrets som avgjorde resultatet. Bare i svært sjeldne tilfeller oppnådde de noe innflytelse. På Gjøvik og i Grimstad, samt i syv andre byer, reagerte velgerne og partiene med å arrangere valgstreiker, det vil si organiserte avståelser fra å nedlegge stemmer. Streikene ble annonsert i pressen, og det ble ofte satt opp streikevakter for å stoppe eventuelle streikebrytere. Noen ganger streiket bare ett parti, andre ganger opptil samtlige av byenes stemmeberettigede. Disse streikene er i liten grad blitt behandlet i eksisterende forskning. Streikene var av en opposisjonell, og ikke revolusjonær art. De streikende ønsket å forbedre det representative demokratiet, ikke undergrave dets legitimitet. Hensikten var å forbedre systemet innenfor dets rammer, slik at også de streikende ble tatt tilstrekkelig hensyn til. I Levanger ble det ikke arrangert valgstreiker. Selv om partiforeningene og avisene der var av den oppfatning at situasjonen var problematisk, mente de at andre hensyn tilsa at man måtte delta likevel. Dette kunne være forestillingen om at stemmerett er stemmeplikt, fedrelandskjærlighet, lojalitet til partiet og søsterforeningene i de omkringliggende bygdene eller et sterkt ønske om å få ta del i den intense politiske kampen som foregikk.