Abstract
Denne masteroppgaven et bidrag til historieforskningen om det norske høymiddelalderkongedømmet og debatten om det var statsutvikling på 1100-tallet. Ved bruk av kongesagaene Heimskringla, Fagrskinna og Morkinskinna sin skildring av årene 1130-1177 og samtidssagaen Sverres saga sin skildring av årene 1177-1202 som beretningskilder har jeg undersøkt hvilken rolle rådgivningen spilte i den politiske kulturen i Norge, ca. 1130-1202. Som supplerende kilder til et normativ ideal i den politiske kulturen angående rådgivning har jeg også sett grunnleggende på de normative kildene Magnus Lagabøters Landslov, Kongespeilet og Hirdskråen. Denne undersøkelsen ser nærmere på hvor viktig rådgivningen var i den politiske kulturen. Og hvorvidt rådgivningens rolle endret seg over tid, om dens rolle endret seg fra konge til konge eller om det var ulikheter i rådgivningens rolle i de ulike sagaene som utgjør oppgavens kildemateriale. Denne oppgaven er hovedsakelig en kvalitativ analyse basert på caseeksempler av rådgivningstilfeller, med kvantitative oversikter.