"Jødebolsjeviken" - Antisemittisme og revolusjonsfrykt i norsk borgerlig presse, 1926-1930

Abstract

«’Jødebolsjeviken’ – Antisemittisme og revolusjonsfrykt i norsk presse 1926-1930» tar for seg bruken av den antisemittiske stereotypen «jødebolsjeviken.» Denne stereotypien er uttrykk for en tanke om at jøder enten leder eller finansierer radikale marxistiske bevegelser verden over, i et ønske om å dominere andre raser. Tidligere studier av Lars Lien og Kjetil Braut Simonsen har vist at tanken og stereotypen var utbredt i norsk presse i mellomkrigstiden, og denne oppgaven søker å bygge en bro mellom slutten på deres undersøkelser, i 1925, og andre studier av antisemittismens bruk i nasjonalistisk propaganda på 30-tallet. Oppgaven tar for seg fem aviser fra den borgerlig orienterte pressen og gjør utstrakt bruk av eksempler fra to av dem for å illustrere hvordan «jødebolsjeviken» blir brukt som polemisk verktøy i samtidens politikk. Samtidig gir oppgaven en bred oversikt over samtidens politiske situasjon, for å gi kontekst for det ovennevnte. Til slutt forsøker oppgaven å forklare hvorfor «jødebolsjeviken» bare var et tema i visse, spesifikke aviser, og hvorfor stereotypen ser ut til å raskt forsvinne ut av norsk presse etter stortingsvalget i 1927. Oppgaven avslutter med den teori at jødebolsjeviken hadde mistet sin betydning som polemisk verktøy etter at striden over Moskvatesene i Det Norske Arbeiderparti førte til at leninistene forlot partiet og formet Norges Kommunistiske Parti. Dette partiet gjorde det stadig verre i stortingsvalg i mellomkrigstiden og gjorde sosialdemokratiet den ledende sosialistiske ideologien i Norge. Uten kommunismens relevans for norsk politikk mistet også «jødebolsjeviken» sin symbolkraft for den borgerlige pressen.

This study (in Norwegian), outlines the development of the antisemitic stereotype of the "judeo-bolshevik" in select conservative Norwegian newspapers in the period 1926-1930. This is intended to provide the reader an understanding of the term's use as a polemical tool in contemporary political campaigning, something it had been used for in much of twenties. The thesis ends with an attempt to formulate a theory for the seeming disappearance of the term after the Norwegian parliamentary election of 1927, connecting it with the decline of Marxist-Leninist communism in Norway.