Nordens tidlige nonneklostre

Abstract

Oppgaven er en undersøkelse av Nordens nonneklostre i høymiddelalderen i lys av at det tidligere har vært hevdet at nonneklostrene har vært små og ubetydelige. Arbeidet kartlegger først hvor nonneklostrene er lokalisert, hvor mange de var i forhold til munkeklostrene og hvilken klosterorden de tilhørte. Rammen er Nordens tre erkebispedømmer. Klostrene i hvert av disse undersøkes i hvert bispedømme og antallet sammenliknes med antallet munkeklostre. Forholdet mellom antall nonne- og munkeklostre i de forskjellige erkebispedømmer er meget forskjellig. Nordens nonneklostre i høymiddelalderen utgjorde 38% av klostrene i undersøkelsen. Det var forskjellig andel kvinneklostre i de tre erkebispedømmene. I Nidaros erkebispedømme var bare 25% kvinneklostre, i Uppsala erkebispedømme 57 % og i Lund erkebispedømme 41 %. Dette drøftes. Deretter er størrelsesforholdene for nonneklostrene sammenliknet med munkeklostrene med hensyn til økonomisk tyngde og med hensyn til antall nonner eller munker. I Nidaros erkebispedømme har gruppen kvinneklostre som helhet ikke vært preget av svakere økonomi enn munkeklostrene. I Uppsala erkebispedømme har kvinneklostrene heller ikke vist tegn til svakere økonomisk stilling. I Lund erkebispedømme har det store antall klostre bare muliggjort en orientering av utvalgte klostre. Det er funnet økonomisk sterke nonneklostre og munkeklostre, uten at noen videre konklusjon kan gis. En del av de danske mannsklostrenes rolle i dansk rikspolitikk på 1100- og 1200-tallet er understreket.