| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om de to vitenskapelige publikasjonene Danmarks og Norges Oeconomiske Magazin og Det Trondhiemske Selskabs Skrifter fra årene 1757 til 1768. Fremstillingen er empirisk og kunnskapshistorisk, hvor en foucauldiansk tilnærming til analysen av diskurser har blitt anvendt for å kunne betone forbindelsen mellom makt, kunnskap, språk, tidsskriftskultur og dansk-norsk offentlighet. Som et produkt av dansk-norsk opplysningstenkning, fra ideal til praksis, viser oppgaven til hvordan tidsskriftene materialiserte og kanaliserte kunnskaper som var etterlyst av to ulike maktkilder i det dansk-norske eneveldet. Opplysningen var et instrumentelt middel som sammenstilte produksjonen, akkumulasjonen og distribusjonen av vitenskapelige kunnskaper i et forbedrings- og nytteperspektiv. For at staten, religionen og samfunnet skulle forbedres, ble vitenskapelig opplysning gitt status og legitimitet av konge- og kirkemakten. Med mål om å forbedre den økonomiske tilstanden i Danmark-Norge, ble Danmarks og Norges Oeconomiske Magazin initiert og sponset av staten. Da Norges første vitenskapelige selskap ble etablert i 1760, operasjonaliserte Det Trondhiemske Selskabs Skrifter selskapets formål om å stå i spissen for en offentlig distribusjon av opplysning i Norge, om Norge. Tidsskriftene var formet av tidsånden, en patriotisk dannelseskultur, og et fornyet syn språk og kunnskap. Det danske skriftspråket knyttet alle medlemmer av samfunnet sammen, og for at opplysning skulle samsvare med sin instrumentelle verdi, ble undersåtter av makten invitert til å komme på banen som produsenter og skribenter, formidlere og deltagere i spredning av viten. Det var spørsmål om dyd og spørsmål om plikt. Oppgaven viser hvordan de kunnskapene tidsskriftene offentliggjorde relaterer seg til kartlegging og forståelser som avbilder syn på naturen, geografien, samfunnet og økonomien – fra empiriske beskrivelser av små innsekter til større, rasjonelle forklaringsmodeller med betydning for syn på religion, naturen, næringsliv, demografi, vitenskap og teknologi. Betydningen av invitasjonene og den kunnskapskulturen tidsskriftene manifesterte, innebar en demokratiseringsprosess innenfor det politiske eneveldet. Som deltagere i produksjonen og formidlingen av kunnskap, ble dansk-norske undersåtter gitt mer makt. | nob |