Striden om småkraftnæringens plass i det norske kraftsystemet 2001-2014

Abstract

Denne oppgaven tar for seg småkraftnæringens plass i kraftsystemet 2001-2014. Små vannkraftverk hadde hatt en stor plass i kraftforsyningen første halvdel av 1900-tallet, før de aller fleste ble nedlagt i tiårene etter andre verdenskrig. Ved årtusenskiftet var et økende antall grunneiere med vannfall på eiendommen sin interesserte i å bygge små vannkraftverk. Behov for ny kraftproduksjon og høyere strømpriser skapte et mulighetsvindu for småkraft. 2001-2004 la regjeringer til rette for små vannkraftverk ved tilpasning av konsesjonsregelverk, skattetilpasning og finansiering av FoU-prosjekter. Småkraftnæringen ble ved begynnelsen av perioden sett som ny kraftproduksjon som var lite kontroversiell og enkel å realisere. De små vannkraftverkene skulle produsere fornybar energi, og gi lokal verdiskaping. Lokal verdiskaping går igjen som den viktigste begrunnelsen for småkraftbygging gjennom hele perioden. Politikere så småkraft som et skånsomt alternativ til store utbygginger ved starten av perioden, men det ble økende fokus på negative miljøvirkninger utover i perioden. Klimaorienterte miljøvernorganisasjoner støttet småkraftutbygging, mens naturvernorganisasjoner ga motstand av bekymring for sumvirkningene av mange utbygginger. NVE var stort sett positive til småkraftutbygging. Næringen har søkt innpass ved å vise til felles interesser med storsamfunnet, ved å legge vedvarende press på politiske styresmakter og ved å legitimere standpunktene sine med faglige rapporter. Næringen selv har lagt stor vekt på lokal verdiskaping og mulige klimaeffekter av fornybar energi. Utover i perioden la småkraftnæringen selv større vekt på fornybar energiproduksjon for å opprettholde et miljøvennlig omdømme, mens lokal verdiskapning var viktigst de første årene. Småkraftnæringens viktigste kampsaker var tilpasning av forvaltningsregimet, skattlegging, nettkapasitet og å få innpass i en støtteordning for fornybar energi. Småkraftnæringen var i økende vekst fra 2001 til 2005, og hadde størst utbyggingsaktivitet 2006-2009. Næringen var i avtakende vekst 2010-2014. I perioden sett under ett var det en økning i gjennomsnittlig effektstørrelse på kraftverkene. Mot slutten av perioden ble det tydelig at mange som hadde fått konsesjon valgte å ikke bygge ut under datidens forhold. I 2014 sto små vannkraftverk for omtrent 3% av Norges kraftproduksjon.

This thesis examines the place of small-scale hydro power producers in the Norwegian electricity system 2001-2014. The study describes views on the place of small-scale hydro powers place in the electricity system, as well as the struggle of the producers to gain a more significant position in the electricity production system. Small-scale hydro power plants were seen as harmless small-scale businesses at the beginning of the period, but concerns over the effects on landscape and biodiversity grew over the years leading up to 2014. The producers highlighted local economic ripple effects and branded themselves as climate friendly production of renewable energy.