Utbrenthet, sekundært traumatisk stress og arbeidstilfredshet – forekomst og sammenhenger hos personell som arbeider med rusbehandling ved norske barnevernsinstitusjoner

Abstract

Bakgrunn: Å arbeide med ungdom kan være givende og lærerikt. Personell ved barnevernsinstitusjoner som tilbyr rusbehandling arbeider imidlertid også med en ung målgruppe som kan ha ulike psykiske vansker og traumatiske erfaringer, i tillegg til rusavhengighet. Å arbeide med denne gruppen kan være faglig utfordrende, og det kan også være særlig emosjonelt krevende. Vold og trusler kan være en del av personellets arbeidshverdag. Krevende arbeidsforhold kan gi alvorlige konsekvenser som psykiske plager og fysiske skader. Dette kan gå utover jobbengasjement, arbeidsmiljø, og ikke minst kvaliteten på behandlingen som gis til ungdommene som bor på institusjonen. Det har vært begrenset med forskning på helserelaterte konsekvenser hos personell ved nevnte barnevernsinstitusjoner i Norge. Hensikt: Formålet med denne studien har vært å måle utbrenthet, sekundært traumatisk stress [STS] og arbeidstilfredshet blant angitt personell. The Professional Quality Of Life Scale ble brukt for å måle disse arbeidsrelaterte aspektene. Målingene ble deretter undersøkt opp mot ulike faktorer som arbeidsrelaterte belastninger (trusler, vold, antatt traumeforekomst i ungdomsgruppen), arbeidsrelatert støtte (veiledning, støtte fra ledelse og kolleger), og ulike bakgrunnskarakteristika (kjønn, alder, antall år i arbeidsfeltet, utdanningsnivå og fagbakgrunn, samt primære traumeerfaringer). Metode: Studien har et kvantitativt tverrsnittdesign. Alle barnevernsinstitusjoner som tilbød rusbehandling i Norge ved årsskiftet 2017/2018 ble invitert til å delta i en anonym, elektronisk spørreskjemaundersøkelse. Deskriptiv statistikk ble benyttet for å beskrive egenskaper ved utvalget (N = 50). Korrelasjonsanalyser ble benyttet for å undersøke sammenhenger mellom utbrenthet, STS og arbeidstilfredshet, og arbeidsrelaterte belastinger og støtte. Statistiske tester ble gjennomført for å undersøke om det var forskjeller mellom kjønn, mellom personell med ulik fagbakgrunn, og mellom de med og uten primære traumeerfaringer. Variansanalyser ble benyttet for å undersøke om det var forskjeller knyttet til alder, utdanningsnivå og antall år med relevant arbeidserfaring. Resultater: I overkant av en tredjedel av utvalget skåret i kategorien moderat risiko for utbrenthet, i underkant av en tredjedel skåret i kategorien moderat risiko for STS, mens to tredjedeler av utvalget skåret i kategorien moderat grad av arbeidstilfredshet. 90 % av utvalget svarte at de hadde blitt utsatt for trusler på jobb, mens 38 % svarte at de hadde blitt utsatt for vold. Over en tredjedel av utvalget svarte at de hadde primære traumeerfaringer som ikke var arbeidsrelatert. Utvalget opplevde oftest støtte fra kollegaer, etterfulgt av relativt mye støtte fra veileder og ledelse. Arbeidstilfredshet korrelerte positivt (p < 0,01) med støtte fra kollegaer, og studien fant forskjell mellom aldersgruppenes skåre på arbeidstilfredshet (p < 0,05). Studien fant ellers ingen andre statistisk signifikante forskjeller mellom ulike grupper fordelt på bakgrunnskarakteristika, men dette kan være påvirket av utvalgsstørrelsen. Avsluttende kommentar: Studien beskriver en arbeidstakergruppe med betydelige arbeidsbelastninger, men også stor grad av opplevd støtte fra arbeidsmiljøet. Studien gir informasjon om forekomster av helserelaterte utfordringer som ble funnet i utvalget, og sammenhenger mellom variablene i undersøkelsen. Det er imidlertid behov for mer forskning på populasjonen, særlig med henblikk på å identifisere potensielle risiko- og beskyttelsesfaktorer.

Background: Working with youth can be enriching and rewarding. However, personnel at youth care institutions that treat substance-abusing adolescents, work with a group whom in addition also may suffer from different mental health issues and traumatic experiences. Working with this group can be professionally challenging, and it can also be particularly emotionally demanding. Violence and threats can be part of the personnel’s daily work. These demanding working conditions can cause serious consequences such as mental health issues and physical injuries. This may affect job commitment, the psychosocial work environment, and the quality of treatment given to the adolescents. There have been limited research concerning health-related consequences for personnel at these welfare institutions in Norway. Purpose: The purpose of this study has been to measure occupational burnout, secondary traumatic stress [STS] and compassion satisfaction among substance abuse counsellors working in Norwegian youth care institutions. The Professional Quality Of Life Scale [ProQOL] was utilised to measure these negative and positive aspects. The measurements were then examined in association to various factors such as work-related stressors (threats, violence, assumed trauma occurrence in the youth group), work-related support (from supervisors, management and colleagues), and different background characteristics (gender, age, years worked in the field, education level and background, as well as personal trauma history). Methods: The study has a quantitative cross-sectional design. All youth care institutions handling substance abuse treatment in Norway were invited to participate in an anonymous, electronic questionnaire survey. Descriptive statistics were conducted to describe properties of the sample (N = 50). Correlation analyses were conducted to examine relationships between burnout, STS and compassion satisfaction on one side, and work-related stress and support on the other side. Statistical tests were conducted to explore whether there were differences between gender, those with different educational backgrounds, and between those with and without personal trauma history. Furthermore, analyses of variance were used to explore whether there were differences based on age, education level and number of years of relevant work experience. Results: More than one third of the sample scored in the ProQOL’s category moderate level of burnout, almost a third scored in the category moderate level of STS, while two thirds of the sample scored in the category of moderate level of compassion satisfaction. 90 % of the respondents had been exposed to threats at work, while 38 % responded that they had been exposed to violence. More than a third of the sample replied that they had a personal trauma history that was not work-related. The respondents experienced great support from colleagues, followed by a fair amount of support from their supervisors and their management. Compassion satisfaction correlated positively (p < 0.01) with perceived support from colleagues, and the study found significant difference in scores on compassion satisfaction between different age groups (p < 0.05). Other than that, the study found no other statistically significant differences between different groups based on background characteristics, but this may have been influenced by the sample size. Final comment: The findings describes an employee group with significant work-related stress, but also a large amount of perceived support from their working environment. This study provides information on occurrences of health-related challenges found in the sample, as well as relationships between the variables in the survey. However, there is need for more research on the population, especially with the purpose of identifying potential risk and protection factors.