Sort gull og grønt besvær. Retorisk analyse av forhandlingene om «det grønne skiftet» i norsk oljebransje.

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvordan norsk oljebransje forholder seg til begrepet «det grønne skiftet». Begrepet har vært en gjenganger i den norske medieoffentligheten de siste årene, og knyttes gjerne til endringer samfunnet må gjøre for å motvirke menneskeskapte klimaforandringer. Olje- og gassvirksomhet er en av Norges viktigste inntektskilder. Oljeindustrien og norske myndigheter argumenterer for at det vil være behov for økt utvinning av olje og gass i flere tiår fremover. Samtidig har Norge gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å betydelig redusere landets klimagassutslipp. Kritiske røster mener at olje- og gassindustrien må bidra til det grønne skiftet, men hva det grønne skiftet består i er det store uenigheter om. Denne masteroppgaven bruker retorisk toposteori for å se nærmere på hvordan forhandlingene om begrepet det grønne skiftet foregår i petroleumssektoren. Topos er forankret i felles steder, delte oppfatninger og verdier. I denne masteroppgaven er det pekt ut fire overordnede tematiske topos som brukes i møte med begrepet det grønne skiftet. Disse fire tematiske «stedene» rommer ulike argumenter som samlet brukes som et tematisk forsvar av oljebransjen. Disse argumentene kretser rundt topos som i denne studien kalles kommunikasjon, velferd, teknologi og energisystemer. Meningsskapingen rundt begrepet det grønne skiftet vil kunne ha innvirkninger på hvordan den offentlige debatten rundt norsk oljefremtid vil være. Hvilke oppfatninger som blir rådende kan ha innvirkning på hvordan vi ser på fremtiden for Norge som klima- og oljenasjon.

This master thesis examines how the Norwegian oil industry talks about the «green shift» in Norwegian economy and public sphere. The term has been prominent in the Norwegian media these past five years. The petroleum industry is important for the Norwegian economy as the country’s largest source of income. The industry, as well as the Norwegian government, has argued that there will be a need and basis for oil and gas exploration and production for decades to come. Norway has also committed to a climate change mitigation through European accords and the Paris Agreement which unites the world to fight climate change. Critical voices argue that the Norwegian oil and gas industry will have to change or scale down in order to facilitate these changes. There are, however, great differences of opinion as to what these changes will be and what the will consist of. This thesis examines this questions through use of rhetoric theory and topoi. The topoi are anchored in common places, values and world views. Four thematic topoi are found in the study’s analysis; communication, the welfare society, technology and energy systems. The topoi tell us something about the current doxa in society. How meaning is constructed and what the green shift will consist of is an important political debate in the Norwegian media landscape and could implicate how we view the future of Norwegian oil industry and its climate goals.