| dc.description.abstract | Ansatte i norsk barnehage har varierende utdanningsbakgrunn; barnehagelærere med høyere utdanning, fagarbeidere med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfag på videregående skole nivå og assistenter uten krav til utdanning. Forskning på yrkesroller i barnehagen skiller i svært liten grad på fagarbeidere og assistenter, og kun ett forskningsprosjekt har viet fagarbeiderne oppmerksomhet (Bråten & Tønder, 2015, 2017). Lovendringer om bemanning i barnehage stiller krav til antall barn per ansatt og antall barnehagelærere, men omtaler ikke fagarbeidere (Barnehageloven, 2005). Dette, til tross for et ønske om økt kompetanse blant alle barnehagens ansatte (Kunnskapsdepartementet, 2017), at barnehagen er det viktigste arbeidsmarkedet for fagarbeidere med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfag (Bråten & Tønder, 2015) og at det har vært etterspurt en minimumsnorm også for denne yrkesgruppen (NOU 2012:1). Kunnskapsdepartementet (2016) fremhever viktigheten av fagarbeidere i barnehage og departementet fremhever behov for mer forskning på denne yrkesgruppen. Med denne masteroppgaven ønsker jeg å bidra til nettopp dette ved å fremheve fagarbeideres stemme om sin rolle i barnehagen. Problemstillingen er som følger; hvordan identifiserer fagarbeidere i barnehagen seg med yrkesrollen? Det søkes svar på denne problemstillingen gjennom tre forskningsspørsmål: 1) Hva har bidratt til valg av utdanning og yrke og hvorfor arbeider de fortsatt i barnehagen? 2) Hvilke arbeidsoppgaver har fagarbeidere og hvordan er arbeidsdelingen på deres arbeidsplass? 3) Hvordan forstår fagarbeidere sin yrkesrolle i forhold til assistenter? Studien baseres på et sosialkonstruktivistisk perspektiv og er inspirert av en fenomenologisk innfallsvinkel. Undersøkelsen er godkjent av NSD, og det er brukt kvalitative intervju i datainnsamlingen. Åtte fagarbeidere i fire barnehager er intervjuet. Intervjuene er transkriberte i sin helhet, og sitater fra intervjuene brukes i analysen. Det er foretatt en tematisk analyse og temaene er fremkommet i et samspill mellom teori og empiri. Analysen er strukturert med utgangspunkt i de tre forskningsspørsmålene. Svar på første forskningsspørsmål viser at personlige egenskaper og interesse for barn er årsaken til valg av utdanning, men at valget om å ha barnehagen som arbeidsplass var mer tilfeldig. Svar på andre forskningsspørsmål viser at arbeidsoppgavene til fagarbeidere i hovedsak er å være sammen med barna i lek og daglige aktiviteter. Arbeidsdelingen i barnehagen skiller ikke mellom arbeidsoppgaver fagarbeidere og assistenter gjør. Tredje forskningsspørsmål viser at samtlige fagarbeidere identifiserer seg med assistenter når de sier at det viktigste for å være en god barnehageansatt er personlige egenskaper og erfaring fra arbeid i barnehage. Noen få trekker fram at fagarbeidere gjennom sin utdanning har større grunnlag for refleksjon. På bakgrunn av analysen presenteres det to hovedfunn: 1) verdier, holdninger, personlige egenskaper og arbeidserfaring vektlegges fremfor teoretisk kunnskap og 2) like arbeidsoppgaver og identifisering med assistenter bidrar til å gjøre ulike yrkesroller like. Det er lite som tyder på at informantenes utdanning er sentral i forståelsen av hvordan de identifiserer seg med yrkesrollen og lekmannsperspektivet fremkommer isteden som rådende. At fagarbeidere gjør de samme arbeidsoppgavene som assistenter bidrar også til at de i liten grad identifiserer seg med egen yrkesrolle. Istedenfor å se fagarbeidere som én gruppe og dermed ha en yrkesidentitet som fagarbeider (kollektiv profesjonell identitet), gir informantene i studien uttrykk for at denne gruppen består av både fagarbeidere og assistenter. Oppgaven konkluderer dermed med at fagarbeidere har en svak yrkesidentitet. Det er flere utfordringer knyttet til dette, men en sentral utfordring som trekkes fram er fagarbeidernes utdanning; barne- og ungdomsarbeiderutdanningen. Det stilles avslutningsvis spørsmål ved om en yrkesfagutdanning som retter seg tydeligere mot arbeid i barnehage kan bidra til å gi fagarbeidere i barnehagen bedre forutsetninger for identifisering med denne rollen. | nob |