Reform i skolen - der plan møter praksis En casestudie om skolelederes arbeider med en ny læreplan

Abstract

Vi har gjennomført en casestudie for å utforske hva skoleledere kan gjøre for å skape endring i skolen ved innføring av nye reformer. Fenomenet i casestudien er endring. For å få svar på problemstillingen har vi intervjuet tre erfarne skoleledere. Intervjuene har gitt oss innsikt i hvordan det har vært i praksisfeltet etter hvert som den ene læreplanen har avløst den andre. Våre informanter har gitt et sammensatt bilde av sine erfaringer gjennom mange år i skolen. Funnene våre viser at det ikke har vært enkelt å innføre nye læreplaner i skolen. Opplevelsene har variert fra nysgjerrig interesse hos lærere til å aktivt dukke for nye læreplaner. Samtidig har de politiske føringene ofte medført krav om nye måter å jobbe på i skolen. Det er i dette spenningsfeltet informantene våre beveger seg i. Det første av våre to hovedfunn er at det er en bevegelse fra handling til samhandling i skolers endringsprosesser, sett ut fra de dataene vi har tilgjengelige. Denne bevegelsen handler både om perspektivet om kunnskapsutvikling og læring i organisasjonen. Det er en fordel når skoleledere har evnen til å fasilitere gode prosesser slik at organisasjonen kan utvikle læringsprosesser som kan gi varig endring i praksis. Det andre hovedfunnet vårt er at når en skoleleder makter å ta hensyn til organisasjonens eksisterende kultur, og organisasjonens «autopilot», er det lettere å realisere et endringsarbeid. Å arbeide i det nevnte spenningsfeltet krever at man som skoleleder opparbeider tillit, både hos ansatte, elever og foresatte. God og konstruktiv dialog har betydning for å kunne påvirke til endring. Vi har utledet tre praktiske implikasjoner og en teoretisk implikasjon fra funnene våre. De praktiske implikasjonene er først å bygge tillit gjennom blant annet god kommunikasjon og dialog. Videre er skolelederes forståelse for betydningen av skolekultur og skolens autopilot. Og siste praktiske implikasjon er at som skoleleder oppnår man mer ved å endre prosessene i skolen fra handling til samhandling. Dette er så tydelige praktiske implikasjoner at vi har utledet en teoretisk implikasjon der vi drister oss til å gjøre kulturens betydning større enn Jacobsen & Thorsvik (2013) gjør i sin organisasjonsmodell.